Fagstoff

Lydens uttrykksrom

Publisert: 11.09.2017
Sjakt i et tårn. Foto. 

Lyd gir oss informasjon og kan vekke sterke følelser. Lyd kan gjøre deg glad, redd, nervøs eller trist, eller varsle om fare. Når du produserer lyd, må du forholde deg til lydens uttrykksrom.

Lyd er et medieuttrykk som ikke er avhengig av språket for å kommunisere. Lyd bringer fram og forsterker følelsesmessige budskap. Brukt sammen med stillbilder eller levende bilder kan lyden rette oppmerksomheten vår mot noe i budskapet som avsenderen ønsker å tydeliggjøre. Ofte påvirker lyden oss ubevisst. Det betyr at vi ikke nødvendigvis er klar over hvorfor og av hva vi blir påvirket. Lyd er dessuten et element som binder sammen og skaper kontinuitet i en visuell framstilling.

Dimensjoner i uttrykksrommet

Dersom du skal kunne utnytte mulighetene som ligger i medietypen lyd, må du forstå begrepet lydens uttrykksrom. Da er det lurt å starte med å beskrive hvordan synssansen fungerer.

Visuelt uttrykksrom

Skal du kunne se, er du avhengig av at bildet du har foran deg, har en viss høyde og en viss bredde. Om du i tillegg inkluderer dybdeperspektivet, har du et tredimensjonalt rom som du kan boltre deg i. Innenfor disse rammene kan du uttrykke deg visuelt, altså i det som kan kalles et visuelt uttrykksrom.

Aksene i dette rommet kjenner du sikkert igjen:

  • Bredde. Vi kaller bevegelsen langs den horisontale aksen mellom høyre og venstre for panorering.
  • Høyde. Bevegelsen langs den vertikale aksen opp og ned kaller vi for tilt.
  • Dybde: Bevegelsen langs aksen mellom foran og bak kaller vi fokus.

    For å kunne oppfatte dybdeperspektivet kreves det en spesiell egenskap av sansesystemet vårt: Vi er avhengig av to øyne som samarbeider, og en hjerne som tolker og setter sammen denne informasjonen. Ser man med bare ett øye, vil man ikke oppfatte dybdeperspektiv.

Uttrykksrommet til lyd

Uttrykksrommet til lyd kalles også for lydbildet. Vi kan si at et lydbilde på mange måter består av de samme dimensjonene som synet: bredde, høyde og dybde.

Forsøk å stikke fingeren i det ene øret og lukk øynene. Hvor enkelt er det å bestemme hvor lyden kommer fra?

  • Bredde: Bruk av høyre og venstre skaper retning.
    Du er avhengig av begge ørene og hjernen for å tolke impulsene i forhold til hverandre. Ellers vil ikke hørselen din oppfatte retningen, altså bredden, i lydbildet.
  • Høyde: Bruk av dype eller lyse lyder utnytter frekvensområdene bass, mellomtone og diskant. Lyder fordeles ut på frekvensområdene avhengig av hvilke egenskaper de har.
  • Dybde: Om lyden opptrer foran eller bak i uttrykksrommet, framhever lyder eller gjør dem mindre tydelige.

Personer krysser trikkespor. Foto.  

Tankeøvelse

Du skal skape et lydbilde der to personer snakker sammen mens de går i middels trafikkerte omgivelser. Hvor i lydbildet ser du for deg at de ulike lydene ligger?

Mono, stereo og panorering

Mono, stereo og panorering er uttrykk som brukes i lydproduksjon. De gir deg forståelse av hvordan du kan gjøre opptak og redigere lyd i breddedimensjonen. Mono og stereo hjelper deg med å bruke høyre og venstre side i lydbildet, mens panorering beskriver bevegelsen mellom ytterpunktene.

Arbeid med breddedimensjonen gir oss mulighet til blant annet å bestemme størrelsen på  verdenen vi ønsker å skape. Du kan skape den store svevende opplevelsen, om det er det du er ute etter, eller du kan etablere et trangt lite rom.

Også plasseringen av og retningen til de ulike elementene vi legger i lydbildet, gjør vi ved hjelp av bredden i lydbildet. Opplevelsen av om en bevegelse skjer fort eller sakte, kan også ha med bredde å gjøre.