Fagstoff

Vekst i populasjoner

Publisert: 08.10.2010, Oppdatert: 06.08.2018
Populasjonsstørrelsen i et område bestemmes av antall fødsler og innvandringer som øker populasjonen, og av antall døde og utvandrede individer som minsker populasjonen.

Glassmaneter sammen med brennmaneter. Foto.Glassmaneter  

Økologisk bæreevne

Den økologiske bæreevnen til et område er den øvre grensen for hvor mange individer av en art som kan leve i området over lengre tid, eller sagt på en annen måte: Bæreevnen er det maksimale tallet på individer som kan leve på et avgrenset område over lang tid.

Eksponentiell vekst (ukontrollert vekst)

Fra tid til annen kommer det en ny art til et område der den ikke fantes fra før. Det kan for eksempel skje hvis en ny fiskeart etablerer seg i et ferskvann. Konsekvensene kan bli katastrofale for de etablerte artene hvis den nye arten tilpasser seg det nye miljøet. Det gjelder også organismer som følger den nye arten i flyttingen (sykdomsframkallende bakterier, parasitter eller lignende). Fisk og andre organismer som var i vannet fra før, kan være forsvarsløse både mot den nye arten og mot organismene den fører med seg. De nye artene kan dermed få ideelle vekstforhold uten naturlige fiender.

I slike tilfeller kan antallet av de nye artene øke voldsomt samtidig som etablerte arter blir utkonkurrert av nykommerne. Ganske typisk vokser tallet på individer slik du ser av figuren til venstre under. Kurven har form som en J og kalles derfor også J-formet vekstkurve.

Kurven til venstre viser eksponentiell vekst der det skjer en voldsom vekst i antall eksemplarer av en art. Kurven til høyre viser også vekst i populasjonen, men antallet individer stabiliserer seg på det som er områdets bæreevne for arten. Dette kalles vekst mot bæreevne eller tetthetsavhengig vekst.  

Tetthetsavhengig vekst

For mange populasjoner vil veksten avta når bestanden nærmer seg stedets bæreevne. Begrensningen i antallet skyldes forhold som mattilgang, plassmangel, stress, sykdommer osv. Disse forholdene kalles ofte tetthetsregulerende faktorer. Når bestanden av en art nærmer seg en størrelse som tilsvarer bæreevnen, vil knapphet på ressurser og andre tetthetsavhengige faktorer begrense veksten. Denne miljømotstanden kalles også miljøtrykk. Kurven flater ut på toppen og svinger deretter rundt bæreevnen. Kurven ser ut som en S (S-formet vekstkurve) og kalles en tetthetsregulert eller tetthetsavhengig vekstkurve.

Sykliske svingninger

Lemen. Foto. Når bæreevnen overskrides mye, vil det oppstå stress og mangel på ressurser. Sykdom sprer seg lettere i tette populasjoner. Overbeite, slitasje på leveområdet og avfallsstoffer som hoper seg opp er også med på å svekke populasjonen, slik at den til slutt bryter sammen. Da vil tallet på individer synke dramatisk og nå et minumum. Vegetasjonen tar seg så opp igjen, og smittepresset reduseres. Etter en tid bygger bestanden seg opp igjen. Slike vekstkurver finner vi oftest hos arter som formerer seg raskt. Vekstkurven har form som en M (M-formet vekstkurve). Eksempel på arter med slik vektstkurve er lemen og andre smågnagere. Antallet predatorer vil påvirkes av svingningene hos byttedyrene og få en lignende vekstkurve. Snøugla hekker i gode smågnagerår da det er god tilgang på mat til ungene. 

Områdets bæreevne – det maksimale tallet på individer som kan leve på et avgrenset område over tid.

Eksponentiell vekst – kalles også ukontrollert vekst og har en j-formet vekstkurve. Eksempel på slik vekst er når en ny art inntar et område og vokser raskt.

Tetthetsavhengig vekst – kalles også vekst mot bæreevne og har en s-formet vekstkurve. Veksten i populasjonen avtar når populasjonen nærmer seg områdets bæreevne.

Sykliske svingninger – finnes hos arter som formerer seg raskt, og vekstkurven har form som en M. Populasjonen bryter sammen når bæreevnen i området er overskedet, og etter en tid bygger populasjonen seg opp igjen.

 

Oppgaver

Aktuelt stoff

Aktuelt stoff for