Barrierene under en wireline-operasjon
I en produksjonsbrønn som produserer, består primærbarrieren av
- DHSV
- produksjonsrøret ned til produksjonspakning
- produksjonspakningen
- casing og sement mellom produksjonspakningen og reservoaret
- takbergarten i reservoaret
Sekundærbarrieren består av ventiltreet, brønnhodet og produksjonscasing og sement.
Når det skal kjøres en wireline-operasjon, er DHSV, serviceventil og øvre- og nedre hovedventil åpne.
Da er viktige barrierefunksjoner både i primær- og sekundærbarrieren satt ut av funksjon. Barrierefunksjonene til disse ventilene må derfor erstattes med nye barrierer når wireline-operasjonen foregår.
De nye barriere-elementene etableres i wireline-opprigget over ventiltreet. Brønntrykket står da helt til topps i opprigget og blir holdt av grease injection head for flettet kabel og stuffing-boks for slickline. Da må lubrikator, godset og ventilene i BOP, riser og godset og vingeventiler i ventiltreet kunne tåle brønntrykket og være en del av primær- og sekundærbarrierene.
For flettet kabel blir DHSV i primærbarrieren erstattet av
- grease injection head
- lubrikator
- godset i BOP
- riser
- vingeventilene og godset i ventiltreet
- produksjonsrøret ned til DHSV
Masterventilene i sekundærbarrieren blir erstattet av safety head eller share/seal-ventilen i wireline-BOP, riser og vingeventilene og godset i ventiltreet.
Når wireline kjøres i brønnen, står altså brønntrykket helt opp til primærbarrieren i toppen av opprigget. Dette medfører strenge HMS-rutiner.
Primær- og sekundærbarriere under en wireline-operasjon. Blå linjer viser primærbarrierene, røde linjer viser sekundærbarrierene.
Testrutiner
Under normal produksjon har operatørens personell ansvaret for brønnkontroll og barrierer i produksjonsbrønnene.
Ventiltrær blir lekkasjetestet hver måned når brønnen settes i produksjon. Dersom testene er i orden, testes ventiltreet hver tredje måned og etter hvert hver sjette måned, forutsatt at alt fremdeles er i orden.
Når det skal utføres wireline-operasjoner, overføres ansvaret for brønnen som oftest til mannskapet fra wireline-selskapet. Ventilene i ventiltreet blir da lekkasjetestet.
Det utføres en lavtrykks- og en høytrykkstest. En tradisjonell trykk- eller lekkasjetest skal holde 20 bar i 5 min. (lavtrykkstest). Høytrykkstesten skal holde 1.5 ganger maksimalt forventet brønntrykk i 10 min.
Etter at opprigget er koblet til ventiltreet, må barrierene i wireline-opprigget og BOP testes før hovedventilene kan åpnes og wireline kjøres i brønnen. Barrierene i opprigget må tåle trykket i brønnen pluss sikkerhetsmarginer.
Alle deler av opprigg og slanger skal lekkasjetestes. Det er viktig å sjekke at alt utstyret har rett trykklasse, for eksempel 5K = 345 bar, 10K = 690 bar og 15k = 1035 bar. Det kan være katastrofalt med feil trykklasse på utstyret dersom man jobber med høye trykk.
Dersom det gjøres endringer i opprigg, og når lubrikatoren har vært åpen, må opprigget eller deler av opprigget testes om igjen.
Ventiltreet og nedihulls-sikkerhetsventil testes etter at wireline-operasjonen er avsluttet for å sjekke at alle barrierer fungerer. Når dette er testet, overtas ansvaret for brønnen av operatørpersonellet, og brønnen settes tilbake i produksjon.
Lekkasjetestkart
Hver test skal dokumenteres i et lekkasjetestkart. På kartet vises lekkasjetestkurven som viser trykkutviklingen over tid. Dersom det ikke har lekket ut væske, og testen er vellykket, er kurven lineær – dvs. at den følger en rett linje. Kartet må dateres og signeres av den som utfører testen.
Data fra trykkmålere blir sendt via dataprogram til egne skrivere som er koblet til lekkasjetestpumpene i brønnkontrollenheten, slik at alle tester som gjennomføres blir registrert.
Kommunikasjon
Det er mye personell som er involvert i forkant, under og i etterkant av en wireline-operasjon. Brønnansvaret overføres fra operatørens personell til personell fra service-selskapet. Ved større brønnoverhalinger er også boreselskap og andre selskaper med spesialutstyr, som for eksempel plugger eller perforeringsutstyr, involvert i operasjonen.
Dette betyr at det er mange selskap og mange personer fra hvert selskap som er involvert i wireline-operasjonene. Service-selskapet må sørge for å ha god kommunikasjon med alle aktørene. Kommunikasjon på en godt strukturert måte er svært viktig i slike situasjoner, og beskrives i DOP.
HMS
Det er alltid operatørselskapet som har det øverste ansvaret for HMS ombord, også når andre selskap utfører operasjoner.
Dersom operatørselskapet krever det, skal det også annonseres over høyttaleranlegget at en lekkasjetest blir satt i gang, og når den avsluttes.
Når wireline-operasjonen pågår, er ventilene i ventiltreet åpne. Det betyr at brønntrykket står helt opp i wireline-opprigget. Arbeidsområdet er da et høytrykksområde som skal merkes og avsperres.
Det er veldig viktig å utligne trykket over ventiler som skal testes; altså at trykket over ventilen trykkes opp eller bløs ned til trykket som er under ventilen, før ventilen åpnes. Dersom dette ikke gjøres, kan det høye trykket medføre store skader på personell og utstyr.
Wireline-operasjoner krever personell med spesialkompetanse, og vanlig rigg-personell skal ikke være i området der arbeidet foregår dersom det ikke er forespurt.
Som oftest trykktestes overflateutstyret med glykol. Det er operatørselskapet som spesifiserer hvilken type fluid som brukes i lekkasjetesten, og hvilke miljøtiltak som skal iverksettes.
Det er viktig å tenke miljø når man blør av lekkasjetestvæsken. Væsken må ikke bløs av rett på dekk, men til egnet avblødningssystem (lukket avløp eller flammebommen, avhengig av hvilken fluid man bruker). Da unngår man søl på dekk og skåner miljøet.