Fagstoff

Ulike faser i en suksesjon

Publisert: 26.09.2017

 

Endringene som skjer gjennom en suksesjon, kan vi dele inn i ulike faser: pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen.

Pionerfasen – lys og næringsrik

Pionerfasen er starten på en suksesjon. I en primærsuksesjon starter det som regel med lavarter. De tar næring fra regnvannet og klarer seg på berg, stein eller ren mineraljord uten innhold av humus.

Etter hvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn, får vi et jordsmonn hvor også andre planter kan vokse. Når planter har etablert seg, kan også ulike dyr finne næring og levested her.

Skogmus. Foto.Skogmus finner næring og skjulesteder i vegetasjonenVed sekundær suksesjon finnes allerede et jordsmonn, oftest med røtter og frø. Her finner vi også mikroorganismer og dyr. Pionerplantene her er gjerne lyskrevende organismer med god spredningsevne. Ofte vil næringskrevende planter dominere fordi konkurransen om næring er liten i denne fasen.

Det oppstår gunstige nisjer for smågnagere. Småfugler, både frøspisende og insektetere, har god næringstilgang og finner gjemmesteder her.

Konsolideringsfasen – konkurranse om ressursene

Elgokse som beiter vier. Foto.Elgokse som beiter vier Konsolideringsfasen følger etter pionerfasen og har det største artsmangfoldet. Pionerartene er i tilbakegang, men fremdeles til stede. Samtidig er konkurransesterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst. Det varierte plantelivet gir et miljø som tiltrekker et mangfold av dyrearter. Dette er viktige beiteområder for hjortedyr som elg og rådyr.

 

Klimaksfasen – stabilitet i mange år

Taigaens utbredelse. Illustrasjon.Utbredelsen av det nordlige barskogbeltet, taigaen. Klimaksfasen er det stabile og "endelige" stadiet i suksesjonen. Artsutvalget styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre abiotiske faktorer som jordas pH, næringsstatus og fuktighet. I Norge er klimaksstadiet preget av økosystemer med barskog. Disse økosystemene er samlet under betegnelsen taiga. I fjellområdene, der gjennomsnittstemperaturen i sommerhalvåret er for lav og vekstsesongen for kort, mangler skogen. Skogen mangler også langs den ytterste kyststripa på grunn av vind og saltpåvirkning fra sjøen. I kystnære områder i sør og vest kan klimaksstadiet være preget av edelløvskoger som krever lengre vekstsesong og bedre jordsmonn enn barskogene. Ekorn og storfugl et eksempler på arter som er knyttet til gammel barskog.

Oppgaver

Aktuelt stoff for

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff