Hopp til innhold

Fagstoff

Datainnsamling

Under brønntestingen tas det prøver i brønnen og på overflaten. Trykk og temperatur registreres også i brønnen og på overflaten. De fleste analysene blir gjort i et PVT-laboratorium på land. Ut fra analysene bestemmes det om brønnen er drivverdig.
Brønntesting på Vega med Bideford (2009). Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Datainnsamling

Brønntesting består av produksjons- og stoppintervall som gjentas flere ganger. Lengden på stopp- og produksjonsintervallene kan variere fra en time til flere dager, alt etter behovet for datainnsamling. Det måles flere ulike data under testingen, blant annet tid, trykk. volum og rate.

Tidsmålinger

I stopp-perioden måles tiden det tar brønnen å bygge opp trykk til stabilt nivå. I produksjonsperioden måles tiden det tar fra produksjonsstart til trykket er på et stabilt nivå. Flere målinger viser om brønnen er stabil, eller om den er begrenset i trykkpotensialet.

Trykkmålinger

Stopp og start av produksjon gir gode data på strømningstrykk og innestengt trykk. Målingen viser om trykket klarer å bygge seg opp til samme nivå hver gang, eller om brønnen får stadig lavere trykk. Målingen av trykk gjøres både på overflaten og i utstyret som er i brønnen (BHA).

Volum måling

Den produserte væsken separeres på overflaten slik at det er mulig å beregne hvor mye som er olje og gass fra reservoaret. Gjentatte målinger viser om det er stabil tilgang på samme mengde olje og gass, eller om vann trenger seg fram mot brønnen i økende mengde.

Ratemåling

Det er viktig at brønnen klarer å levere samme rate hver gang den startes opp igjen etter en stopp-periode. Dersom raten blir dårligere er det et tegn på at formasjonen er invadert av fra borevæsken (skin), eller plugger seg selv av fine partikler som vandrer i formasjonen sammen med formasjonsvæsken. Ratemålingene gir god informasjon om formasjonens .

Brønnen åpnes for produksjon og stenges flere ganger for å registrere trykkfall og trykkoppbygging. Det er viktig å se hvor raskt brønnen bygger opp trykk på overflaten når den er stengt, særlig etter flere produksjonsperioder. Dette sier mye om drivkreftene som ligger i reservoaret. Dropper trykket for mye for hver produksjonsperiode, er det trolig for lite trykk i formasjonen til at brønnen er drivverdig.

Reservoartrykk (pres) og brønnhodetrykk (pWH) måles flere ganger under testen, både under produksjon og når brønnen stenges. Trykk og temperatur registreres både på overflaten og nede i brønnen.

Væskeprøver til analyse

Olje og gass produseres til overflaten under testen. Av dette tas det ut prøver som analyseres både på riggen og sendes til laboratoriet på land. Prøver tas av brønnvæskene både i brønnen og på overflaten. En del analyser kan tas på stedet, men de aller fleste blir gjort i et PVT-laboratorium på land.

I PVT-analysen (pressure, volume, temperature) utsettes prøven for trykk og temperatur som tilsvarer reservoaret, og trykkfallet som oppstår når brønnen produserer. Det viser hvilken gass–væske-fase og egenskap formasjonsvæsken har i reservoaret.

Noen av analysene som er viktige å få gjennomført, er:

  • prøvens sammensetning (olje, gass, vann)
  • molekylmasse og densitet
  • viskositet på oljen
  • forholdet mellom olje, gass og vann (GOR, WOR)
  • forurensninger som H2S, CO2

Relatert innhold

Brønntesting er en undersøkelse av hvor mye olje og gass som kan strømme fra reservoaret gjennom en brønn. Her ser vi nærmere på utstyr og metode.

CC BY-SASkrevet av Sissel Paaske. Rettighetshaver: Cerpus AS
Sist faglig oppdatert 25.07.2017

Læringsressurser

Brønntesting