Tømmerhogst har til alle tider vært et fysisk krevende yrke. Det er kanskje ikke så rart at de beste skiløperne som Norge hadde fram til 1970, var skogsarbeidere. De fikk daglig trening gjennom sitt arbeid i skogen.
Motorsaga var en viktig oppfinnelse for å gjøre tømmerhogsten lettere og raskere, men i dag er det moderne høyteknologiske hogstmaskiner som står for størstedelen av tømmerhogsten i Norge. Hogstmaskiner er maskiner som både feller, kvister og kapper treet, og gjør klart til utkjøring med en lassbærer.
Ulempen ved slike tunge arbeidsmaskiner er at de kan sette dype og varige spor etter seg i skogbunnen.
Datastyrt arbeidsprosess
En hogstmaskin består av en hovedmaskin på hjul. Maskinen har kran, og i enden av krana er det et aggregat som utfører arbeidsoperasjonene. Aggregatet er styrt av en datamaskin. På bakgrunn av programmeringer som du som maskinfører gjør ved oppstart av arbeidet, i tillegg til aggregatets målinger av lengde og diameter på stokken (treet), henter og bearbeider datamaskinen informasjonen, og kapper deretter stokken i lengder som gir best mulig økonomisk utbytte. Du overvåker arbeidet som fører av maskinen. Dersom du oppdager feil eller kvalitetsavvik på stokken, må du tvangsstyre kappelengden og kvaliteten på stokken.
Viktig med opplæring og trening
Skal du bli hogstmaskinfører, krever det god opplæring og mye trening. Det brukes simulatorer til grunntreninga, siden dette er en billigere og tryggere måte å opparbeide ferdigheter på. Hogstmaskiner er kostbare og avanserte maskiner, og krava til effektivitet og ikke minst kvalitet er strenge, så maskinene må ha dyktige førere.
Se hvordan hogstmaskinen er bygd opp og fungerer i praksis. (Youtube.com)