Fagstoff

Måling, størrelser og enheter

Publisert: 26.04.2017, Oppdatert: 15.06.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

Vi bruker måling i alle mulige sammenhenger. Noen ganger er det greit med et omtrentlig mål, men ofte er det viktig at målingen er nøyaktig og pålitelig. Vi kan vel aldri være 100 prosent sikre på at målingen er korrekt, men vi må vite hvilke feilmarginer vi opererer med.

Målinger

Skålvekt. Foto.Når skålvekten er i likevekt, har massene på hver skål samme tyngde, og da har de også samme masse.Å måle betyr å finne en eller annen tallbeskrivelse av det som skal måles. Telling er sannsynligvis den eldste formen for måling, og antakelig den målemetoden vi lærer først og bruker mest.

Lenge før vår tidsregning oppstod behovet for å måle landarealer og omfanget av avlinger. Tegninger av en skålvekt er funnet i flere tusen år gamle egyptiske skrifter. Slike vekter ble trolig brukt til veiing av edelsteiner, frø og korn. Her i landet har skålvekten vært i bruk i over tusen år.

Alt kjøp og salg forutsetter at partene er enige om hvordan mengde skal måles og verdi beregnes. Da er det en stor fordel med standardiserte målemetoder og måleenheter.

Størrelser og enheter

Har du noen gang tvilt på at vekta er riktig, blitt forvirret når en avstand blir oppgitt i engelske miles, eller en størrelse blir oppgitt i tommer? Det er heller ikke så lett å vurdere betydningen av at det er 12° Fahrenheit ute hvis du kun er kjent med celcius-grader.

Behovet for å ha sammenlignbare måleenheter er åpenbar, og vi forventer at en kilo er like mye overalt. Takket være internasjonalt samarbeid fikk vi i 1875 SI-systemetSI-systemet (Système International d’Unités 1875) er et internasjonalt system for måling av fysiske størrelser, bygd på det metriske målesystemet. Det er basert på sju grunnmåleenheter:kilogram (kg) for masse meter (m) for lengde sekund (s) for tid kelvin (K) for temperatur ampere (A) for elektrisk strøm mol (mol) for stoffmengde candela (cd) for lysstyrkeAndre måleenheter er satt sammen av eller avledet fra disse sju måleenhetene.Dette er det mest utbredte målesystemet i verden i dag., som sikrer lik forståelse og definisjon av sju grunnmåleenheter basert på det metriske målesystemet. Tre av disse kjenner du godt: kilogram (kg) for masse, meter (m) for lengde og sekund (s) for tid.

Her i landet er det Justervesenet som har ansvaret for at SI-systemet blir etterfulgt, og for å kontrollere og justere måleinstrumentene, slik at en kilo er like mye uansett hvor vi handler.

Skilt, fartsgrense 50 km/t. Foto.Et måltall, som på dette skiltet, gir først mening sammen med en måleenhet. Her er det underforstått at måleenheten er km/t. 

Fysisk størrelse = måltall • enhet

Hver eneste dag leser vi av et eller annet måleinstrument. Vi leser av temperatur på termometeret, masse på badevekta, tid på klokka og fart på speedometeret. Det du leser av er et måltall – en fysisk størrelse. For at måltallet skal gi mening, må vi føye til måleenheten.

Det som står på skiltet, er et måltall. Enheten (måleenheten) er underforstått kilometer per time med symbolet km/t. Fartsgrensen er altså 50 × km/t. Multiplikasjonstegnet viser at det egentlig er et produkt, men det bruker vi ikke å skrive.

Relatert innhold

Faglig

Aktuelt stoff