Hopp til innhold

Fagstoff

Kommunale helsetjenester

Kommunehelsetjenesteloven sikrer at kommunen sørger for at innbyggerne har tilgang til nødvendige helsetjenester. Helsetjenester på dette nivået kalles også primærhelsetjeneste eller førstelinjetjeneste.
Lite barn i bare bleie sitter på gulvet og leker med duplo og smiler. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I alle kommuner finnes det en eller flere helsestasjoner som arbeider helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og med sosiale forhold. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt tjeneste til alle barn og unge fra 0 til 20 år og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll på helsestasjon.

Helsestasjonen

Helsestasjonen er et gratis og frivillig tilbud til gravide og småbarnsfamilier. Målet er å forebygge sykdom og arbeide for god fysisk og psykisk helse hos barn fra 0 til 5 år. Det innebærer helsekontroller og vaksinering av barnet samt veiledning i ernæring, tannhelse og barnestell til foreldrene. Tilbudet omfatter som nevnt også svangerskapsomsorg for gravide som har valgt å gå til svangerskapskontroll på helsestasjonen.

Alle kommuner skal også ha tilbud om gratis helsestasjon for ungdom. Her kan ungdom få gratis seksualopplysning, helserådgiving og hjelp med problemer i hverdagen uten å bestille time.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er rettet mot barn og ungdom i alderen 6 til 20 år, det vil si alle skoleelever i grunnskolen og i videregående skole. Målet er å fremme barn og ungdoms lærings- og utviklingsmiljø og bidra til å legge til rette for et godt psykososialt og fysisk arbeidsmiljø i skolen. Elever og foreldre kan ta kontakt med skolehelsetjenesten etter ønske og behov. I noen kommuner drives skolehelsetjenesten for videregående skole sammen med helsestasjon for ungdom.

Fastlegeordningen

Fastlegen er ofte pasientens første og viktigste stopp på veien inn mot helsevesenet. I Norge kan alle som ønsker det, få sin egen fastlege. Kommunen har ansvaret for å sikre befolkningen et tilbud om fastlege. Man har rett til å bestemme hvilken fastlege man vil gå til, men fastlegen har plikt til å prioritere innbyggerne på sin egen liste. Du kan velge fritt mellom allmennleger som har ledig kapasitet. Fastlegeordningen er frivillig, og du kan bytte fastlege inntil to ganger i året.

Det er fastlegens oppgave å koordinere pasientens behov for medisinsk hjelp. På dagtid har legen ansvaret for hverdagslige legetjenester til sine pasienter. Er det behov for legehjelp på kveldstid, kontaktes legevakta. Vanligvis møter pasienten til avtalt time på legekontoret og får diagnose og behandling av fastlegen sin. Dersom tilstanden krever mer spesiell behandling enn det legen kan tilby, henvises pasienten til en spesialist for videre utredning og behandling.

En lege lytter på magen til ei ung jente som ligger på en benk. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Legevakta

Legevakttjenesten er beregnet for pasienter som har behov for legehjelp på kveldstid og natt, og som ikke kan vente til neste dag. Mange store kommuner tilbyr også legevakt på dagtid. Leger med fastlegeavtale har plikt til å delta i legevaktordningen utenom vanlig åpningstid.

Hos legevakta behandles de alvorligste tilstandene først. Derfor varierer ventetida fra person til person. En lege på vakt kan også bli utkalt til akutte hendelser.

Hjemmetjenesten

Personer som er avhengige av hjelp for å klare dagliglivets gjøremål, har rett på hjemmebaserte tjenester. Hjemmetjenesten består av hjemmesykepleie til helsetjenester og hjemmehjelp til praktiske gjøremål i egen bolig eller i omsorgsbolig.

En kvinnelig hjemmehjelp gir drikke til en eldre kvinne. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Bolig- og institusjonstjenesten

Institusjonstjenesten er et tilbud for personer som er avhengige av regelmessig tilsyn eller pleie og omsorg hele døgnet. I Norge bor omtrent 40 000 mennesker på institusjoner.

Sykehjem

Det er syke, eldre og brukere med nedsatt funksjonsevne som får tildelt plass på sykehjem. Her får beboerne kontinuerlig tilsyn og pleie av kvalifisert helsepersonell. Sykehjemmet kan være delt opp i ulike avdelinger som er tilpasset hver brukergruppe etter ønske, behov og helsetilstand. For eksempel bor brukere med diagnosen demens på egne avdelinger.

De fleste sykehjem eies av kommunene, men en del kommuner har inngått avtale om sykehjemsdrift med private foretak, organisasjoner og stiftelser. Det er vanligvis eldre mennesker som ikke klarer seg med hjemmesykepleie eller hjemmehjelp, som får langtidsplasser på sykehjem. Noen får også sykehjemsplass som en avlasting for familiemedlemmer og pårørende.

Kommunale boligtjenester

Andre kommunale botiltak som innebærer et botilbud med heldøgns omsorg og pleie, sidestilles med sykehjem og følger det samme lovverket. Det finnes også institusjoner med tilbud for barn og ungdom, og tilbud om opphold som er spesielt tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne.

Kommunale helse- og velferdssentre

I noen kommuner samles flere helsetilbud i såkalte helse- og velferdssentre. Her kan de som trenger mye hjelp, velge om de vil bo på et sykehjem eller motta tjenester i en omsorgsbolig eller i et bokollektiv. Enkelte helse- og velferdssentre gir særskilte tilbud til eldre innvandrere, yngre demente, personer med psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og døvblinde. Kortvarige opphold tilbys ved helsehus.

Fysioterapi

Den offentlige fysioterapitjenesten er kommunens ansvar. Den har som oppgave å tilby medisinsk habilitering og rehabilitering til befolkningen. Habilitering betyr tiltak som gir en person med nedsatt funksjonsevne muligheter til å leve så normalt som mulig eller å delta i yrkeslivet. Rehabilitering er tiltak som skal få en person med et handikap raskere tilbake til det normale livet eller arbeidslivet.

Kommunal fysioterapitjeneste utøves på helsestasjon, i skole, i barnehage, på sykehjem, i omsorgsboliger og til pasienter som trenger opptrening etter sykehusinnleggelse. Kommunen kan organisere fysioterapitilbudet ved å ansette fysioterapeuter i kommunale stillinger eller ved å inngå driftsavtale med fysioterapeuter som driver privat virksomhet. Fysioterapi ytes også på sykehus (spesialisthelsetjenesten) og ved private opptreningsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak (RHF).

En mannlig fysioterapeut støtter en mann som bruker stokk i et treningsrom. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Psykisk helsearbeid i primærhelsetjenesten

Organiseringen av det psykiske helsearbeidet varierer fra kommune til kommune. Psykisk helsearbeid i kommunene er rettet mot mennesker med psykiske problemer og mot konsekvenser av lidelser hos pasienten selv, vedkommendes familie og det sosiale nettverket. Tilbudet består av utredning, behandling og rehabilitering av både lettere psykiske vansker og alvorlige psykiske lidelser.

Psykisk helsearbeid for barn og unge omfatter tilbud til risikoutsatte barn og unge og forebygging for å hindre utvikling av psykiske lidelser, rusavhengighet og andre psykososiale problemer.

Jordmortjenesten

Jordmortjenesten er en del av kommunehelsetjenesten, og den er som oftest på en helsestasjon i nærområdet. Jordmortjenesten omfatter alle stadier ved å få barn og dermed både svangerskap, fødsel og barseltid. Det viktigste i jordmortjenesten er å skape trygghet rundt graviditet og fødsel.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse er også kommunenes ansvar, selv om enkelte kommuner velger å la private aktører drifte tjenesten. Kommunen vurderer behovet for tjenester, men det er brukeren selv, eventuelt med bistand fra foresatte eller pårørende, som er arbeidsleder og organiserer arbeidet.

Utfordringer til deg

  1. Hvor finner du helsestasjon for ungdom i din kommune eller bydel?

  2. Hvilke pasienter og situasjoner er legevakta beregnet for?

  3. Hvilke helsetilbud kjenner du til for forebygging av psykiske plager blant barn og unge?

Relatert innhold

CC BY-NC-SASkrevet av Vigdis Haugan. Rettighetshaver: Norsk Helseinformatikk
Sist faglig oppdatert 02.02.2023

Læringsressurser

Oppbygning av tjenestene