Demokrati

• Alle norske statsborgere har stemmerett fra det året de fyller 18. Innvandrere som har bodd mer enn tre år i Norge, har stemmerett ved kommunevalg.
• Alle har rett til å skaffe seg informasjon om hva som foregår med tanke på styre og stell i landet. Noe informasjon får vi på skolen, noe gjennom mediene.
• Alle har rett til å ytre meningene sine offentlig. Ytringsfriheten er lovfestet.

Vi har altså stemmerett, trykkefrihet og informasjons- og ytringsfrihet.

Det norske demokratiet er forankret i paragraf 49 i Grunnloven, som sier: «Folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget.» Ved valgene stemmer folket inn representanter til Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene. De som blir valgt, er forpliktet til å representere oss når de tar beslutninger. Det at vi velger noen til å ta beslutninger for oss, er et eksempel på representativt/indirekte demokrati . Bare noen få land i verden har en form for direkte demokrati. Sveits er et eksempel på det. Her stemmer innbyggerne i mange enkeltsaker, og resultatet av avstemningen avgjør saken. Vi sier da at avstemningen er bindende for politikerne.

Siden 1905 har vi hatt seks folkeavstemninger i Norge. Slike avstemninger er veiledende for politikerne. Det vil si at politikerne, i alle fall i teorien, ikke er tvunget til å gjøre det flertallet av folket vil. De to siste norske folkeavstemningene handlet om hvorvidt Norge skulle søke medlemskap i EU. Begge gangene stemte et lite flertall for ikke å søke om medlemskap. Selv om landets største parti, Arbeiderpartiet, ønsket medlemskap, fulgte Stortinget resultatet av avstemningen. Men det går ikke nødvendigvis alltid slik. I 1955 hadde Sverige en folkeavstemning der spørsmålet var høyre- eller venstrekjøring på veiene. 83 prosent stemte for å fortsette å kjøre på venstre side av veien. Likevel bestemte svenske politikere seg for at Sverige skulle gå over til høyrekjøring.

Norge har tre ulike forvaltningsnivåer, med egne ansvarsområder.