Fagstoff

Vi lever av det biologiske mangfoldet

Publisert: 13.10.2010, Oppdatert: 03.03.2017

Mange av de kjemiske forbindelsene vi utnytter i medisinsk sammenheng, er et resultat av organismenes "kjemiske krigføring" i kampen for å overleve.

revebjelle. Foto.Fra planten revebjelle, Digitalis purpurea, har forskere klart å isolere stoffet digitoksin, som i mer enn 200 år har vært i bruk som hjertemedisin.
Forfatter: Mathey Jérome
 

 

Tropeskog. Foto.Tropeskogene har gitt oss mange nyttige stoffer både til mat, medisiner og materialer.
Opphavsmann: Frameme
 

 

 

I naturen er det konkurranse om levesteder og næring. Tusenvis av planteetere spiser blader, blomster, røtter, frø og trestammer. Mange dyr som har plantekost på menyen, blir spist av kjøttetere. Kampen for å overleve er hard, og det gjelder å unngå å bli spist. Angrep og forsvar skjer med mange midler, og artene har i den forbindelse utviklet et enormt antall ulike kjemiske stoffer.

Mange av disse kjemiske stoffene har egenskaper som gjør at de kan være nyttige. Noen stoffer, som nektar og blomsterduft, skal tiltrekke arter som kan pollinere blomstene slik at det utvikles frø. Dette er viktig både for økosystemene og for mange kulturplanter.

Andre stoffer blir produsert for å holde fiender unna. Planter som smaker vondt eller er giftige, unngår å bli spist. Et velkjent eksempel er penicillin og andre antibiotiske stoffer som er muggsoppenes kjemiske våpen. Muggsoppene konkurrerer med bakterier om maten. Soppene skiller ut antibiotika for å holde bakteriene unna matfatet. Disse stoffene kan brukes til medisiner fordi de også er giftige for bakterier som gjør oss syke.

Hardangervidda. Foto.Hardangervidda.
Opphavsmann: Annabel
 

I en jordprøve fra Hardangervidda ble det funnet en mikrosopp som produserer en biokjemikalie, syklosporin, som forhindrer immunitetsreaksjoner i forbindelse med organtransplantasjoner. Det ville være synd om vi for eksempel utryddet en art som i framtiden kunne gitt en effektiv kreftmedisin.

Fra vårt land kjenner vi hundrevis av planter som har vært brukt i folkemedisin. Mange av dem inneholder virksomme stoffer som legevitenskapen har dratt nytte av.

Artene i tropeskogene har utviklet et enormt antall ulike kjemiske forbindelser. Mange tusen medisiner er utviklet fra dette naturens apotek.  Det finnes enda mange arter i tropeskogene som ikke er kjent for vitenskapen. Kanskje kan de ukjente artene inneholde stoffer som er virksomme mot sykdommer som kreft, malaria og AIDS? Hvert år ødelegges store områder med tropeskoger. Kanskje utrydder vi arter som kunne ha gitt oss nyttige medisiner?

Relatert innhold