Fagstoff

Fiskeredskapene

Publisert: 10.10.2017

Fiskeredskaper virker på ulike måter. Noen oppsøker fisken, andre står i ro og venter til fisken kommer. Ulike redskaper brukes til ulike fiskeslag, i ulike farvann og på ulike fartøy. Moderne fiskefartøy er rigget for bestemte redskapstyper, og dekksmaskineri og utstyr for øvrig er tilpasset dette.

Aktive og passive fiskeredskaper

De aktive redskapene oppsøker fisken. Not og trål er eksempler på aktive redskaper. Før vi setter redskapen i sjøen, bruker vi fiskeletingsutstyr for å finne ut hvor det er fisk.

Passive fiskeredskaper står i ro i sjøen og venter på at fisken skal komme til redskapet. Garn er et slikt redskap. Noen passive redskaper, som line og teine, bruker agn for å lokke fisken. Når fisken kommer til redskapet, setter den seg fast eller havner i et bur den ikke kommer seg ut av.

Fangstprinsipper

Vi mennesker har utviklet mange ulike måter å fange bytter på. Vi kan kalle måtene for fangstprinsipper, og de ulike fiskeredskapene fungerer forskjellig.

  • Lokkeprinsippet innebærer at noe lokker og får fisken til å svømme til redskapet. Dette skjer når vi bruker agn, slik vi gjør når vi fisker med line og teiner. Fisken lukter seg fram til agnet.
  • Sileprinsippet vil si at vi siler vekk vannet slik at fisk og dyr som vi jakter på, blir fanget i silen. Dyr og fisk som er mindre enn det vi ønsker å fange, slipper igjennom. Trål er et redskap som fungerer etter sileprinsippet.
  • Innestengingsprinsippet betyr at redskapet plasseres slik at fisk eller dyr blir stengt inne. Dette skjer når vi fisker med not. Da leter vi opp fiskestimen og drar nota rundt den slik at den blir stengt inne.
  • Felleprinsippet gjelder for redskaper som kilenot, teiner og ruser. Her tar fisken eller dyret seg inn i redskapet på egen hånd, men redskapet er utformet slik at de ikke kommer seg ut igjen.
  • Snareprinsippet innebærer at fisken ikke ser redskapet og dermed blir sittende fast i det. Dette skjer når vi fisker med garn. 

Noen redskaper kombinerer flere prinsipper. Når vi fisker med teiner, bruker vi agn. Det vil si at vi lokker, og teina er samtidig utformet som ei felle.

 

Redskaper og prinsipper

Redskap

Aktiv/passiv Fangstprinsipp
garn passiv snareprinsippet
line passiv lokkeprinsippet
jukse/dorg passiv lokkeprinsippet
teine passiv lokkeprinsippet + felleprinsippet
ruse passiv felleprinsippet
kilenot passiv felleprinsippet
snurrevad aktiv sileprinsippet
ringnot aktiv innestengingsprinsippet
trål aktiv sileprinsippet
harpun aktiv spydprinsippet



Plassering, merking og varsling

Merker på garn. FotoFlaggbøye, blåse og trælFiskeredskaper som står i sjøen, skal merkes. I begge endene av ei line eller ei garnlenke er det flagg og blåser, og også teiner, ruser og kilenøter skal være merket. Dette gjør det mulig for andre fiskere og sjøfarende å se hvor redskap står.

Redskapet skal være merket med fartøyets navn og registreringsmerke. Det er også vanlig å melde redskapets posisjon inn til Kystvaktsentralen. Til gjengjeld kan vi da få digital informasjon til eget navigasjonsutstyr, slik at vi får oversikt over båter og redskaper i et bestemt område.

Fartøy som driver fiskeriaktivitet, skal også ha signaler som viser aktiviteten.

  • Tråleren skal ha to rundtlysende lanterner, grønn øverst og hvit under, eller en tilsvarende signalfigur.
  • Fartøy som fisker med garn eller line, skal ha en rød lanterne øverst og en hvit under, eller tilsvarende signalfigur.
  • Fartøy som setter not, skal vise dette med to rundtlysende, oransje lanterner som blinker. De skal blinke så lenge nota er i sjøen.

Det er skipperens ansvar at fartøy og redskap er forskriftsmessig merket.