Verb i tysk, fransk og spansk
1. Bøyning i person, tall og tid
Verb er en av de ordklassene som kan bøyes. I moderne norsk markerer verbbøyninga tid (han går - han gikk).
Engelsk har tidsbøyning, men i tillegg også en liten rest av person- og tallbøyning, for eksempel i bøyninga av verbet to be, og mer generelt i 3. person entall i presens av de fleste verb:
Verbbøyning i presens og preteritum
| Norsk | Engelsk | ||
Presens | jeg er
| jeg spiser | I am
| I work
|
Preteritum | jeg var du var hun var vi var dere var de var | jeg spiste du spiste hun spiste vi spiste dere spiste de spiste | I was you were she was we were you were they were | I worked you worked she worked we worked you worked they worked |
Hvordan forholder det seg med tysk, fransk og spansk? Har verba i disse språka
- tidsbøyning
- personbøyning
- tallbøyning
Forklar og gi eksempler.
2. To måter å danne verbtider på
I norsk er det bare to verbtider som lages ved hjelp av bøyning, nemlig presens og preteritum. For å danne de andre tidene av verbet, må vi bruke hjelpeverb (har gått, skal reise osv.).
Sammenlikn med tysk, fransk og spansk. Forholder det seg på samme måte med disse språka, eller fins det i noen av disse språka flere verbtider som dannes bare ved hjelp av bøyning? Gi eksempler.
Kontekst
Kompetansemål
Inngår i
- Språket vårt (Oppgave for Norsk YF og SF)
- Norsk YF og SF (Fag)