Hus til dyr

Husdyra våre er tilpasset et kjølig klima, og de fleste trives godt ute selv på kalde dager. Men de må kunne finne ly når været er dårlig. De må ha en tørr og trekkfri plass å oppholde seg på.

Noen dyr lever innendørs hele livet, som høns, gris, pelsdyr og mange hobbydyr. Da blir det særlig viktig å tilpasse boligen til dyrets naturlige atferd. Generelt må dyr ha mulighet til å bevege seg og til å legge seg ned når de har behov for det.

Husa til dyra må utformes slik at dyra trives. Husa må også fungere for dem som jobber med dyra. I bildeserien over ser du eksempler på ulike hus til dyr. Forskrifter om husdyrhold har klare regler for hvordan innredning og teknisk utstyr skal utformes for de ulike dyreslaga.

CC BY-SA

Bilde: Trine Merethe Paulsen

De fleste dyr liker å være ute. Det er likevel fint å kunne søke ly.

De fleste dyr som er ute, holdes i innhegninger. Dyra er omgitt av et gjerde som kan være lagd av streng eller treverk.

I gjerdet er det ofte en port eller ei grind som kan åpnes, og den må ha en låsemekanisme.

Dyra må ha tilgang til vann og fôr. Ulike typer automater brukes gjerne til kraftfôr, mens vi plasserer grovfôr til for eksempel storfe der dyra ikke kan tråkke i det. Både vann og fôr må plasseres slik at det ikke blir utsatt for fuktighet eller tilgriset av tråkk og ekskrementer.

Fôring av dyr er ofte en omfattende arbeidsoppgave. For å legge til rette for at dette arbeidet kan utføres på best mulig måte, må bygninger utformes slik at vi kommer til med traktor eller annet transportmiddel. Det finnes også elektrisk drevne fôrutleggere og andre automatiserte systemer.

Uansett hvilke dyr vi holder, må vi jevnlig fjerne gjødsel, ekskrementer. Golv i driftsbygninger og i bur og bokser må være lette å holde reine, og det må være gode løsninger for å frakte bort møkka. Vi strør gjerne underlaget der dyra holder til, med flis, halm eller sand som tar opp fuktighet.

Alle dyr skal ha ei veksling i lysstyrken mellom dag og natt. I noen produksjoner, for eksempel for verpehøns, er det særlig viktig med riktig lysregulering. De som skal jobbe i bygningene, må ha godt arbeidslys.

Støy er ubehagelig for både dyr og mennesker. Det er viktig å dempe og begrense støy fra maskiner og redskap så mye som råd.

I mange dyreproduksjoner er krava til stabil temperatur eller belysning strenge. Da må vi ha alarmer som utløses dersom verdiene havner utenfor de kritiske grensene. Varsling kan skje via mobiltelefon.

Et nødstrømsaggregat sikrer produksjonen ved strømstans. Aggregatet kan kobles slik at det starter automatisk.

I Norge har vi alltid vært opptatt av dyrevelferd, at husdyra skal ha et godt liv. Hensynet til kostnader og pris på produktene kan noen ganger kollidere med hensynet til dyrevelferden.

Økonomiske hensyn vil veie tungt når vi velger hus og innredninger. Det er kostbart å bygge og vedlikeholde bygg. Selve drifta har imidlertid også mange kostnader, og effektive løsninger for fôring og gjødselhandtering, melkeroboter og annet utstyr vil lønne seg. Kravet om lønnsomhet fører til at vi får store enheter, og strenge regler for kontroll og dokumentasjon i produksjonen påvirker også hvilke løsninger vi velger. Og ikke minst er arbeidsmiljøet en viktig faktor.

CC BY-SA

Bilde: Kristin Semb Gjerde

De seinere åra har det vært en stor økning i dyreholdet på hobby- og fritidsbasis. Det er vanlig å holde hest, hund og mange andre smådyr, både i organiserte opplegg og som kosedyr i hjemmet. Lovverket har tydeligere krav til hus for produksjonsdyr, men dyrevelferdsloven gjelder også for fritidsdyr. Som dyreeier har du selv ansvar for å hente inn kunnskap og følge de retningslinjene som gjelder.

Et godt husdyrrom skal være tørt og trekkfritt. Lufta skal være god å puste i for både mennesker og dyr.

Gjødselgasser og fuktighet forringer luftkvaliteten, gir råteskader på bygninger og korrosjonsskader på innredninger. Godt reinhold er viktig for å ha god kvalitet på lufta i rommet.

Luftfuktighet, temperatur og trekk er kanskje de viktigste faktorene når vi skal planlegge ventilasjon. Når du bruker mekaniske vifter, må du også ta hensyn til støy. Undertrykksventilasjon er mest vanlig. Da skapes et undertrykk i rommet enten ved naturlig avtrekk gjennom ei pipe over taket eller ved hjelp av mekaniske vifter som drar lufta ut. Skal du dra luft ut, må du også få luft inn. Luftinntak og vifter må plasseres slik at dyra ikke står i trekk. Unngå trekk gjennom dører og åpninger, og unngå lekkasjer fra gjødsellager.

Når vi bygger nytt eller bygger om hus til storfe, er uisolerte fjøs blitt mer vanlig. I uisolerte fjøs beveger lufta seg naturlig og gir en naturlig ventilasjon. Varm luft er lettere enn kald luft. Den varme lufta stiger naturlig opp mot taket, mønet, og her er det åpninger slik at den slipper ut. Kald luft kommer inn gjennom åpninger i veggene. Her må inntaket plasseres så høyt på veggen at det ikke gir trekk på dyra. Vi må bruke en duk eller liknende som bremser farten på den kalde lufta.

Uisolerte bygg er rimeligere å bygge, siden utgifter til isolasjon og ventilasjon blir lavere.