Petter Dass – dikter og prest

Presten Petter Dass

Den norske barokkdikteren Petter Dass blei født på Helgeland i 1647. Han studerte teologi i København, men fant snart veien hjem igjen til Nordland. I 1689 blei han sokneprest i Alstadhaug.

Petter Dass var en fargerik person. Han fikk barn med ei kvinne utenfor ekteskap og måtte derfor gå botsgang til kongen i København.

Dessuten trodde folk at han for med trolldomskunster. Langs Nordlandskysten gikk det sagn om at Alstadhaug-presten fikk fanden selv til å puste i seila på reisa sørover til Bergen.

Da hinmannen skjøl skydssa presten Peder Dass fra Alstadhaug i Nordland til Kjøpenhavn i Danmark 

Salmedikteren Petter Dass

Petter Dass skreiv både verdslige og religiøse tekster i poetisk form. De religiøse tekstene var tenkt brukt i menigheten.

Dass var opptatt av folkeopplysning, og i Katechismus-Sange forklarte han hele Luthers lille katekisme i verseform og med eksempler som var lette å forstå. Den kjente salmen «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» skreiv han som ei forklaring til Fadervår.

Hverdagsliv og norsk natur

De verdslige tekstene skildrer norsk natur og folkeliv, ofte i en humoristisk stil. Nordlands Beliggende er et topografisk diktverk der Dass plasserer Nord-Norge på kartet og skildrer særtrekka ved denne landsdelen. I «Den Nordske Dale-Viise» skriver han om hverdagslige hendelser blant bønder og fiskere.

Litterære virkemidler

Dikterens oppgave i barokken var å hylle Gud og det kongelige eneveldet av Guds nåde. Til slike formål passet det svært godt med virkemidler som kontrastfylte bilder, frodige adjektiv og sterke overdrivelser, noe dikterne derfor brukte i stor grad.

Petter Dass var ingen typisk representant for barokkstilen. Tekster som «Den Nordske Dale-Viise» og «Nordlands Trompet» retter seg mot folk av alle samfunnslag. Språket i disse dikta er enkelt og folkelig, uten store fakter.

I de religiøse tekstene hans finner vi mer av virkemiddelbruken som er typisk for barokken. Det pedagogiske formålet med tekstene er likevel det som veier tyngst: Dikta skal gjøre det enklere for folk å huske den kirkelige læra. Derfor bruker Dass enkle, faste rytmer, gjentakelser og lett forståelige sammenlikninger, slik dette eksempelet viser: