Tid for innhøsting – bondens fasit

– Da får jeg svaret på om arbeidet har vært godt nok, sier bonde Einar Kristen Aas.

Aas er bonde på Skallerød gard, som ligger på Jeløy i Moss kommune. Etter at han overtok drifta på barndomsgarden i 1993, har han slutta med korn, redusert mengden poteter og økt mengden grønnsaker. Aas starter helst innhøstingen av grønn asparges allerede i april, eventuelt i mai. Siden kommer brokkoli, tidligpotet, isbergsalat, løk og pyntekål, i tillegg til agurker for sylting og diverse småproduksjon. Selv om innhøstingen av mange produkter er mekanisert og maskinert, må hver isbergsalat og brokkoli fortsatt behandles med hendene. Arbeidere fra Vietnam og Ukraina sjekker kvaliteten, plukker vekk stygge blader og pakker i plast og esker.

– Det beste med innhøstinga er at du får fasiten. Det er da du henter premien, sier Aas.

Riktig lagring av grønnsaker er viktig for å bevare kvalitet, smak og næringsinnhold. Seniorforsker Gunnar Bengtsson ved Nofima AS har forsket på dette og forteller:

– Jo lavere temperaturen var, jo saktere sank nivået av vitaminer. Lengre lagringstid førte også til lavere vitamin C-nivå. Sju dagers lagring, som tilsvarer transport fra Spania, mot fire dagers lagring, som tilsvarer lokalproduksjon, ga lavere vitamininnhold. Kort lagringstid og lav temperatur er altså å anbefale.

Lysintensiteten i butikkhyllene synes derimot å ha liten betydning.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Magnar Kirknes

Forskerne sammenlignet også innholdet av vitaminer og andre helserelaterte stoffer i brokkoli dyrket i Nord-Spania, Tyskland og Sør- og Nord-Norge.

– Brokkoli dyrket her i nord inneholder mer vitamin C og har en bedre fordeling av de helsefremmende svovelstoffene glukosinolater. Brokkoli dyrket i Norge er dessuten mindre bitter enn den som dyrkes i Spania, forteller han. Siden brokkolien greier seg best under litt kjøligere temperaturer, har Norge faktisk eksportkvote til EU av brokkoli og blomkål om sommeren, når det ikke går så lett å dyrke det i Sør-Europa. Resten av året importerer Norge derfra.

Forsker Sidsel F. Hagen har funnet at grønnkål har best av å tas inn og legges på kjølelager framfor å stå ute i frostnetter, slik mange tidligere antok gikk helt fint.

– Nivået av vitamin C holdt seg da bedre enn om grønnkålen gjennomgikk fryseperioder. Også nivået av flavonoider holdt seg bedre, sier Bengtsson.

I 90-åra kom det mange klager på gulrøtter, kan forskeren fortelle.

– Ingen hadde kontroll på smaken på gulrøtter som ble solgt i butikken. Noen sa man helte terpentin eller bensin på dem. Men de store kjedene visste ikke hvordan de skulle behandle gulrøttene. Bengtsson og kollegaers forskning viste at røff håndtering ga bitter smak.

– Kjedene behandlet dem som gråstein, kastet gulrotsekkene hit og dit. I dag smaker gulrøtter generelt mye bedre. Man vet at de må høstes og håndteres varsomt, forteller han.

Seniorforsker Gunnar Bengtson har ledet prosjektet "Nordlige grønnsaker" ved Nofima AS. I dette prosjektet undersøkte hvilken innvirkning lys, temperatur og tid hadde på lagringen av grønnsaker.

Forskningsresultater gir oss kunnskap om hvordan vi skal behandle produktene våre for å ta best mulig vare på kvaliteten.