Begrep

Begrep og ordforklaringer – kroppens forsvar

Publisert: 23.04.2014
Ordbilde – immunologi

Dette er en liste med forklaringer på faguttrykk som blir brukt i kapitlet om kroppens forsvar. Mange av disse begrepsforklaringene vil du også finne igjen via klikkbare ord i fagtekstene.

  • AIDS (acquired immune deficiency syndrome): en sykdom som skyldes HIV-smitte og som gjør at immunsystemet virker svært dårlig.

  • ANTIGEN er noe et antistoff fester seg til. Ofte er dette et proteinmolekyl på utsiden av en bakterie eller en annen celle.

  • AKTIVERING AV B-CELLE: En B-celle må aktiveres av en T-hjelpercelle for å bli aktiv. Da vil den formere seg og danne antistoffproduserende plasmaceller og hukommelsesceller. Dette skjer ofte i lymfeknutene.

  • ANTIHISTAMIN finnes i allergimedisin og blokkerer effekten av histamin.

  • ANTISTOFF: Proteiner med bindingsseter som passer til bestemte antigen som hånd i hanske. Antistoff finnes på overflaten til B-lymfocytter. Frie antistoff produseres av plasmaceller (modne B-lymfocytter).

  • AUTOIMMUNITET: Ved autoimmune sykdommer angriper immunsystemet friske celler og vev som hører til egen kropp.

  • BAKTERIER: mikroorganismer som består av små celler, formerer seg ofte raskt.

  • B-CELLER (også kalt B-lymfocytter) kan produsere antistoffer. Antistoffene er bundet på utsiden av cellemembranen. Når antistoffene blir bundet til et antigen, kan B-cellen aktiveres ved hjelp av en T-hjelpercelle. T-hjelpercellens "godkjenning" sikrer at det ikke kan produseres antistoffer mot egne antigener (egen kropp). Etter aktivering begynner B-cellen å dele seg slik at det dannes plasmaceller og hukommelsesceller. B-lymfocytter dannes og modnes i beinmargen.

  • CHLAMYDIA: kjønnssykdom som skyldes chlamydiabakterier.

  • DENDRITTISKE CELLER: antigenpresenterende celler som får mange utløpere (dendritter) etter at de er aktivert. De finnes både i blod og vev, og er viktige for å aktivere B- og T-lymfocytter.

  • ERVERVET IMMUNITET: Dette er når kroppen er beskyttet mot en mikroorganisme på grunn av en tidligere infeksjon. Immuniteten kommer av at det er dannet hukommelsesceller (spesielle typer B- og T-celler) som gjør at immunresponsen blir mye raskere hvis kroppen blir utsatt for det samme smittestoffet en gang til.

  • FAGOCYTOSE – "cellespising". Dette er en prosess der hvite blodceller omslutter og bryter ned celler som skal fjernes fra kroppen.

  • GONORÉ: kjønnssykdom som skyldes gonorebakterier.

  • GRANULOCYTTER: en type hvite blodceller. Den vanligste typen er nøytrofile granulocytter som er kroppens førstelinjeforsvar mot bakterier og sopp. De nøytrofile granulocyttene angriper effektivt mikroorganismer der antistoff eller komplementfaktorer har festet seg.

  • HISTAMIN: et stoff som skilles ut fra mastceller (en type hvite blodceller) ved skade eller allergisk reaksjon, og som starter en betennelsesreaksjon (inflammasjon)

  • HIV (humant immunsviktvirus): sykdom som bryter ned immunforsvaret ved å skade T-cellene. Smitter gjennom blod eller ved samleie.

  • HUKOMMELSESCELLER: B- og T- celler som lagres i lymfeknuter eller annet lymfatisk vev og som kan reagere raskt ved ny infeksjon av samme type.

  • IMMUNSYSTEMET: et system i kroppen som består av flere celletyper, proteiner og signalstoffer som kan hindre infeksjoner og fjerne kroppsceller som ikke fungerer normalt.

  • INFEKSJON: når sykdomsfremkallende mikroorganismer angriper kroppen.

  • INFLAMMASJON / BETENNELSESREAKSJON: Dette er en reaksjon som aktiverer immunapparatet i et område. Ofte hovner det betente området opp og tiltrekker seg ulike typer hvite blodceller. En betennelsesreaksjon kan komme av en infeksjon eller en annen irritasjon eller vevsskade.

  • KOMPLEMENTSYSTEMET: spesielle proteiner som finnes i blodet. Del av det medfødte uspesifikke infeksjonsforsvaret som kan feste seg til og punktere fremmede celler og mikroorganismer.

  • KREFT: fellesbetegnelse på sykdommer der kroppsceller deler seg ukontrollert og danner svulster. Kreftceller kan spre seg i kroppen.

  • LYMFESYSTEMET: et kanalsystem i kroppen som samler opp kroppsvæske og drenerer den ut i blodet. Denne kroppsvæsken kalles lymfevæske og blir kontrollert av immunsystemet i lymfekjertlene.

  • LYMFOCYTTER: hvite blodceller med en stor kuleformet kjerne. Det finnes to hovedtyper: B-celler og T-celler, også kalt B-lymfocytter og T-lymfocytter.

  • MAKROFAGER: en type hvite blodceller. Store fagocyterende celler (eteceller) som også kan presentere antigener for B- og T-lymfocytter slik at de blir aktivert.

  • MAKROPARASITTER: flercellede parasitter som bendelorm, barnemark med mer.

  • MASTCELLER: celler som finnes mellom cellene i ulike vevstyper, og som avgir histamin når de blir påvirket av et stoff som immunapparatet reagerer på. Mastcellene er effektive mot en del parasitter, men er også ofte årsak til allergiske reaksjoner. I blodet kalles mastcellene også "basofile granulocytter".

  • MEDFØDT IMMUNFORSVAR: den delen av infeksjonsforsvaret som ikke er spesifikt, men som likevel hindrer infeksjon. Dette systemet består av aktive stoffer i blod og kroppsvæsker slik som komplementsystemet og lysozym, og celletyper som kan angripe uten å bli aktivert av T-hjelperceller.

  • MIKROPARASITTER: encellede parasitter som for eksempel malaria.

  • MUTASJON (det som skjer når en celle muterer): endring i arvestoffet som ofte skjer i forbindelse med celledeling. De nye cellene kan da få andre gener enn morcellen.

  • NK-CELLER (Natural killer cells): lymfocytter som kan drepe andre celler uten å bli aktivert av T-hjelpeceller. Disse er den del av det medfødte infeksjonsforsvaret. Viktig for å fjerne virusinfiserte celler og kreftceller.

  • PLASMACELLER: navn på aktiverte B-celler som produserer antistoffer til blod, lymfe og slimhinner.

  • SLIMHINNER: fuktige innvendige overflater i for eksempel munnen, luftveiene, fordøyelsessystemet og kjønnsorganene. Disse overflatene skiller ut slim med et aktivt immunsystem.

  • STØRRELSESFORHOLD mellom virus, bakterier og menneskeceller: Forenklet kan man si at diameteren til et virus er cirka 1/10 av diameteren til en bakterie som igjen er cirka 1/10 av diameteren til en menneskecelle. Det betyr i så fall at volumet av en bakterie er 1000 ganger større enn volumet til et virus, mens bakterien er 1/1000 av volumet til en menneskecelle.

  • T-CELLER (også kalt T-lymfocytter): hvite blodceller som dannes i beinmargen og modnes i thymus, og som styrer immunresponsen. Det finnes flere typer T-celler, blant annet T-hjelperceller, T-regulatorceller og T-angrepsceller (også kalt T-dreperceller og cytotoksiske T-celler).

  • THYMUS (brisselen): et lite organ øverst i brysthulen der modningen av T-celler skjer. Her blir alle T-celler som kan reagere mot kroppens egne celler drept. Thymus er størst og mest aktiv i barndommen.

  • VAKSINE: smittestoff som tilføres kroppen uten at det medfører sykdom, men som gir varig immunitet.

  • VERK (puss): en gul væske som kommer fra betente sår og som består av lymfe, døde og levende hvite blodceller (mest nøytrofile granulocytter), rester av andre celler og døde mikroorganismer.

  • VIRUS: består av DNA og protein og kan bare formere seg gjennom å ta kontrollen over proteinsyntesen i levende celler.