Fagstoff

Vaksiner og serumbehandling

Publisert: 26.03.2014, Oppdatert: 22.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
Ung dame får svineinfluensavaksine

Noen sykdommer er så farlige at vi bruker vaksiner til å aktivere immunforsvaret for å bli bedre beskyttet. I Norge er de fleste barn vaksinert mot sykdommer som stivkrampe og meslinger. Siden virus endres så hyppig, må nye influensavaksiner utvikles for hver sesong. Befolkningen som helhet tjener på at de fleste vaksinerer seg, men noen få får bivirkninger.

Image showing the thumbnail for content named \"Vaksinering\"Vaksinering, en interaktivitet med noe forenklet framstilling av binding mellom antistoff og antigen. 

 

Vaksine er forebyggende og gir aktiv immunitet.

 

 Flere sprøyter og vaksinedoser.Før reiser til områder med forekomst av spesielle smittsomme sykdommer, må man vaksineres både for å unngå å bli syk, og for ikke å bringe med smitte hjem. Slike vaksiner kan for eksempel være mot malaria, rabies, flekktyfus og gulfeber.

Video om Vaksiner 

 

Spill om å bekjempe sykdommer.Spill – bekjemp sykdommer. 

 

Serumbehandling brukes til å behandle syke, eller for å gi kortvarig immunitet.

 

Hoggorm med siksakmønster.Hoggorm. Serumbehandling blir brukt mot stivkrampe, difteri, botulisme, visse tropiske virussykdommer, samt slange- og edderkoppbitt. 

Vaksiner – aktiv immunitet

En vaksine er laget av mikroorganismer som er drept eller svekket slik at de ikke kan gjøre oss syke. Immunapparatet vil likevel reagere som om vi var smittet slik at det blir dannet antistoff og B- og T-hukommelsesceller. Graf som viser effekten av immunitet.Vaksinering gir samme produksjon av antistoff som når vi blir smittet, uten at vi blir syke.Dermed vil kroppen reagere raskt og effektivt med antistoffproduksjon mot antigenet hvis vi blir smittet av den ekte sykdommen senere.

Vaksiner gjør oss immune uten at vi må bli syke først.

 

Vaksinasjonsprogram

Tre kropper med trinn mot immunitet. I Norge og i mange andre land, har et vaksinasjonsprogram for barn sørget for at mange alvorlige sykdommer nærmest er utryddet, og barnedødeligheten har sunket betraktelig.

Bivirkninger

Vaksinering er ikke helt risikofritt. Noen får uønskede bivirkninger som allergiske reaksjoner, men alvorlige bivirkninger er sjeldne. Risikoen vi tar ved å la oss vaksinere, er ekstremt mye lavere enn risikoen ved å få selve sykdommen.

Vaksinen mot svineinfluensa

Vaksinen mot svineinfluensa

Tidose, enkeltdose og strøyte med vaksine.Vaksine mot svineinfluensa – Pandemrix.Da helsemyndighetene ventet en alvorlig epidemi av svineinfluensa, ble det anbefalt massevaksinering. Vaksinen PandemrixPandemrix skiller seg fra andre influensavaksiner på tre punktDen inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).Den ble distribuert i tidoseglass i stedet for enkeltdoser på grunn av tidspress. Vaksinen måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.1Vaksinen var også tilsatt en adjuvans (skvalen AS-03), et stoff som skulle stimulere immunforsvaret ekstra, og kompensere for lite virusmateriale i hver dose.Vaksine mot svineinfluensa – Pandemrix.Hvorfor noen fikk narkolepsi er enda ikke fullstendig avklart, men forskerne nærmer seg svaret. Mye tyder på at det er selve H1H1-viruset sammen med den ønskede kraftige immunreaksjonen skapt av adjuvansen, som har forårsaket en autoimmun reaksjon hos individer som er genetisk disponert for å få narkolepsi.2 Hos disse har immunsystemet begynt å angripe celler i hjernen som produserer et stoff som stimulerer våkenhet. Dette stoffet, hypokreting, har proteiner som ligner et protein i H1N1.3 1. Svineinfluensa – noen tanker om massevaksinasjonen (2012), Gunnar Tjomlid 2. Én av fire nordmenn er disponert for narkolepsi (2014), Susanne Lysvold, Steinum Sigurd, og Budalen Andreas , Publisher: NRK Nordland3. Ting jeg har endret mening om – del 2 (2014), Gunnar Tjomslid var ny, men testing tydet på at den skulle være trygg. I løpet av 2009 og 2010 ble 2,2 mill. nordmenn vaksinert mot svineinfluensa. Det ble rapportert inn 583 (0,026 %) alvorlige bivirkninger1 deriblant 45 barn som hittil har fått erstatning for narkolepsi2 (sovesyke).

Mye tyder på at det er selve H1H1-viruset sammen med en kraftig immunreaksjon som har forårsaket en autoimmun reaksjon hos individer som er genetisk disponert for å få narkolepsi.3 Det har også oppstått nye tilfeller av narkolepsi hos de som ikke er vaksinert, men disse tilfellene av bivirkninger, har naturlig nok medført økt skepsis til vaksiner.

skjul

 

Bør vi vaksinere?

Det er ingen tvil om at vaksinering redder mange liv hvert år. Vaksinering er lønnsomt for befolkningen som helhet. Når de aller fleste er vaksinert mot en sykdom, beskytter det også de som ikke er vaksinert fordi sykdommen blir så sjelden (flokkbeskyttelse).

USA-kart med navn på statene. I USA beregnet forskere at influensavaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller fra 2005-2011. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa.4 

Massevaksinering

Massevaksinering

Da massevaksinering mot svineinfluensa ble bestemt, sto myndighetene overfor et scenario der man var redde for at mange ville dø av svineinfluensaen. Tidligere influensapandemier, som Spanskesyken, har vært svært dødelige, og vaksinering er eneste mulighet for å beskytte seg. Det var hovedsakelig yngre folk som døde av svineinfluensa. Man antar at mange eldre hadde en viss immunitet etter at de hadde vært utsatt for lignende smitte tidlig på 1900-tallet.

Ung jente sover på en sofa.Emilie er et av cirka 800 barn i Europa som har utviklet narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix.I dag vet vi at massevaksinasjonen hadde sin pris. Man kan spekulere på om de menneskelivene som ble reddet og de som ble spart for alvorlige komplikasjoner etter svineinfluensa, veier opp for de som ble syke av vaksinen, men det er et umulig regnestykke. Vi vet heller ikke hvor mange som ville ha fått narkolepsi av å bli smittet av svineinfluensa. Det vi vet, er at denne vaksinen ikke hadde blitt valgt hvis man hadde kjent til disse bivirkningene på forhånd.5
skjul

 

Serumbehandling – passiv immunitet

Ved serumbehandling er det antistoffer dannet i et immunt individ, som brukes til å bekjempe sykdom hos en smittet person, eller for å gi kortvarig immunitet. Serum (antiserum) gir en passiv immunitet som kun varer i et par måneder. Kroppens eget immunforsvar blir ikke aktivert og det dannes derfor ikke hukommelsesceller. Sentrifugerør med innholdet delt i tre sjikt. Sentrifugert blodprøve.
Serum har høy konsentrasjon av antistoff som er renset opp fra blodplasma hos mennesker. Det injiseres for å beskytte mot skadelige virkninger fra bakterier eller toksiner (giftstoffer).

Immunglobulinbehandling (serum med flere typer antistoff) brukes også for å styrke immunforsvaret til personer med immundefekter.