Fagstoff

Diagnostisering ved hjelp av antistoff – ELISA

Publisert: 29.01.2014, Oppdatert: 05.03.2017

Plansje som viser hvordan antigen (virus), antistoff og enzym er bundet sammen på testplaten.ELISA-test (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay). Skjemaet viser viser hvordan antigener (her: virus), antistoffer og enzymer er bundet sammen på testplaten. 


 

Antistoffer på laboratoriet – ELISA

Antistoffer kan brukes til diagnostisering ved å påvise molekyler eller mikroorganismer, for eksempel HIV-virus. En slik test kalles ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay).

For å teste HIV med ELISA trenger man antistoffer mot HIV-virus som er såkalt spesifikke (det vil si at de ikke kan feste seg til noe annet). Disse antistoffene blir koblet til spesielle enzymer for å gi en synlig fargereaksjon.

Litt blod fra personene som skal testes, avsettes på en plastplate med små fordypninger. Da vil de ulike proteinene og virusene som er i blodet feste seg til plasten. ELISA test for AIDSHIV-test. Brønner i en ELISA-testplate viser om prøven inneholder antistoffer mot HIV (humant immunsviktvirus), altså positivt resultat (gule brønner), eller at den ikke gjør det, altså negativt resultat (klare). Fargeomslag til gult viser at antistoffer har bundet seg til HIV-virus.Deretter tilsetter man litt antistoffløsning som man igjen skyller forsiktig bort med vann.

Nå vil kun de antistoffene som er bundet til HIV, sitte igjen, mens alle løse antistoffer er vasket vekk. Siden antistoffene har enzymer festet til seg, kan vi se testresultatet. Enzymene vil gi en fargereaksjon som dermed påviser om det er HIV-smitte i blodprøvene.