Hopp til innhold

Fagstoff

Et fellesskap av forskjeller

Har minoritetsungdom felles møteplasser og miljø? Og hvordan finner de eventuelt sammen? Det har sosialantropolog Viggo Vestel ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) prøvd å finne ut noe om.
Sju ungdommer i en rad. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ungdomskultur

– I perioder var det mye skriverier om gjenger og negative ting i områder der det bor mange innvandrere, men jeg ble overrasket over hvor gode venner folk var. Venner og kjærester fant hverandre på tvers av etnisitet, sier Vestel.

Forskeren forteller at hiphop er en sterk brobygger innenfor musikkens verden. For eksempel er sjangeren en viktig kanal for politisk engasjement blant minoriteter – selv om det er verdt å sette spørsmålstegn ved en del av verdiene hiphopen fremmer. Også i sporten spiller bakgrunn og språk en underordnet rolle.

Til ettertanke

Sportsarenaer og musikkscener er blant stedene der det dannes gode fellesskap på tvers av kulturer. Hvorfor er det slik?

Portrett av Viggo Vestel
Åpne bilde i et nytt vindu

– Det er vanskelig og opprørende å føle seg fremmed. Og det er viktig å komme inn i et fellesskap der man kan møte venner og få bekreftelse, sier Vestel.

Norsk, men ...

En voksende del av innvandrerbefolkningen er både født og oppvokst i Norge.

– De som er født i Norge, føler seg stort sett norske. Men flere kvier seg likevel for å kalle seg det. Minoritetsungdom kan oppleve at de ikke oppfyller ideen om hva det er å være norsk, sier Mette Andersson, professor i sosiologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Ungdom takler utfordringene på veldig forskjellige måter, forteller Andersson. Noen går i opposisjon, andre bryr seg ikke. Noen kan føle at de er mindre verdt.

– Ungdommer jeg har snakket med, har klart uttalt at de synes det er viktig med et felles miljø. Å forstå andres familietradisjoner og kjenne hvordan det er å være norsk med en annen bakgrunn, det er et sterkt erfaringsgrunnlag, sier Andersson.

Portrett av mørkhudet mann med norsk fjord i bakgrunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dårlig rykte

Innvandringsgrupper eller bydeler med mange innvandrere kan fort bli uglesett hvis det skjer noen negativt, forteller Viggo Vestel.

– Det kan være hendelser som slagsmål, tyverier eller hærverk. Og et dårlig rykte kan være veldig problematisk for andre som bor der. Noen spiller på tøffingstempelet, men ungdommer kan også føle at de må forklare og forsvare seg når de møter folk med ideer om hvordan området deres er, sier han.

Selv om det alltid vil finnes konflikter og dårligere miljøer, er det andre ting ved ungdomsmiljøene Vestel har bitt seg mer merke i.
– Det har slått meg hvor masse ressurser som finnes innen sport, hiphop og dans i for eksempel Groruddalen. Dette glemmes ofte, sier han.

Før og nå

Etter perioden med arbeidsinnvandring fra blant annet Pakistan på 1960- og 1970-tallet, har innvandringen til Norge vært dominert av flyktninger og asylsøkere. I dag utgjør innvandrere 15,6 prosent av den totale befolkningen, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Forskerne mener dagens innvandrere møter et ganske annet Norge enn de som flyttet til landet noen tiår tilbake.

– Nå bor det flere med en annen bakgrunn her, og det har nok blitt lettere å bli godtatt som norsk. Innvandrere er ikke lenger like "eksotiske", selv om mottakelsen nok varierer med hvor du bor og hvordan du ser ut, sier Andersson.

– Og på den andre siden har den europeiske innvandringsdebatten hardnet til. Også den norske debatten har blitt røffere, fortsetter hun.

Vestel tror innvandrere kan møte mer motbør hvis samfunnet oppfatter gruppen som dominerende.

– Men det er naturlig at man vil flytte dit man kjenner andre. Faren er at det blir veldig lukkede miljøer, men mitt inntrykk er at det er lite av det blant de unge, sier Vestel.

Relatert innhold

CC BY-NC-SASkrevet av Siri Marte Kværnes og NTB.
Sist faglig oppdatert 23.10.2018

Læringsressurser

Majoritet og minoritet i Norge og Sápmi