Fagstoff

Veiviseren (Ofelaš)

Publisert: 07.08.2013, Oppdatert: 19.06.2018

Filmen Veiviseren (samisk tittel Ofelaš) tar utgangspunkt i et gammelt samisk sagn fra 1200-tallet, og gir et innblikk i sentrale verdier i samisk kultur og religion.  Filmen er blitt omtalt som en norsk westernfilm.

  

En norsk-samisk spillefilm

Filmen Veiviseren (samisk tittel Ofelaš) er en av få norske spillefilmer som har oppnådd å bli nominert til Oscar-prisen som beste fremmedspråklige film. Manusforfatter og regissør er Nils Gaup. Han har seinere regissert spillefilmen Kautokeino-opprøret som også er basert på viktige hendelser i samisk historie.

I Veiviseren tar Gaup utgangspunkt i et gammelt samisk sagn fra 1200-tallet. En same blir tatt til fange av en karelsk røverbande (tsjudene). Valget står mellom å bli drept eller forråde sitt eget folk. Men den samiske veiviseren klarer med kløkt å lede angriperne utfor et stup. Slik redder han folket sitt fra ytre fiender som vil plyndre og drepe dem.

Filmen gir et innblikk i sentrale verdier i samisk kultur og religion, der mennesket inngår i et større fellesskap som omfatter alt som lever og gror. Ved hjelp av bildeutsnitt, klipperytme, lyd og musikk skapes en lyrisk stemning som understreker det tette båndet mellom menneskene og den naturen de er en del av.

Politiske undertoner

Bakteppet for filmen Veiviseren er samenes kamp for å bevare egen kultur og rettigheter til tradisjonelle samiske beiteområder. Denne kampen toppet seg på slutten av 1970-tallet da samer og naturvernaktivister grep til sivil ulydighet for å hindre utbyggingen av Alta–Kautokeino-vassdraget. Filmregissør Nils Gaup deltok selv aktivt i disse aksjonene.

Selv om aktivistene tapte kampen om Alta-utbyggingen, førte konflikten til en sterkere bevissthet om urbefolkningens kulturelle identitet og rettigheter, både i den samiske befolkningen og i det norske storsamfunnet.

Noaiden som veiviser

I filmen møter vi en liten gruppe samer som lever et tradisjonelt nomadeliv med jakt, fiske og reindrift på Finnmarksvidda. Livet er tilsynelatende sorgløst. Men flere tegn i naturen tyder på at det er fare på ferde. I tillegg er gruppen splittet av indre motsetninger.

I samisk folketradisjon ble den religiøse lederen, noai´di eller noaide på norsk, tillagt magiske evner. En noaide var en veiviser for den gruppa han var leder for.

I filmen er det i utgangspunktet karakteren Raste som har rollen som veiviser. Etter hvert blir oppgaven overført til unggutten Aigin som blir satt på den største av alle prøver: valget mellom å redde seg selv eller ofre livet for de andre. I løpet av filmen utvikler Aigin seg fra å være en hjelpesløs unggutt til å bli en voksen lederskikkelse.

En "northernfilm"

Dramaturgien i Veiviseren følger den klassiske Hollywood-modellen. Personer og konflikter presenteres i introduksjonen. Deretter trappes konfliktene opp mot et tydelig klimaks, før spenningen avløses, og det hele slutter med "happy ending".

Filmen er blitt omtalt som en norsk westernfilm. Noen bruker sjangerbetegnelsen "northernfilm". De klassiske amerikanske westernfilmene foregår gjerne i små, isolerte samfunn med et begrenset persongalleri. Karakterene framstår ofte som gode eller onde. Helten utsettes for en rekke prøvelser, før skurkene blir nedkjempet. Så er freden gjenopprettet, og helten kan ri inn i solnedgangen.

Som mange andre westernfilmer inneholder også Veiviseren en parallell kjærlighetshistorie der de to elskende etter mange prøvelser får hverandre til slutt.

Om filmen Veiviseren (Ofelaš) 1987

  • Manus og regi: Nils Gaup
  • Produsent: John M. Jacobsen
  • Varighet: 1 t 26 min
  • Skuespillere: Mikkel Gaup, Nils Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Helgi Skúlason, Svein Scharffenberg, Henrik H. Buljo, Ailu Gaup, Ingvald Guttorm, Amund, Svein Birger Olsen

 

Filmstudieark Veiviseren 

 
Relatert innhold

Aktuelt stoff