Fagstoff

Storbyspråk og multietnolekter

Publisert: 22.07.2013, Oppdatert: 25.08.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

minixperten.logo.    

Innholdet på denne sida er henta fra kurset MiniXperten som er en del av nettstedet DialektXperten.

 

Du kan åpne kurset ved å klikke på logoen.

 

MiniXperten krever at nettleseren din kan vise innhold laga i Flash.

 

Urbant storbyspråk

I dagligtalen hender det at multietnolekter blir kalt for "kebabnorsk".

 

Romeo og Julie på "kebabnorsk".


I kriminalromanen Cash snakker personene ulike sosiolekter som viser hvilke sosiale miljøer de tilhører, eller ønsker å tilhøre. Se intervjuet med forfatteren Jens Lapidus:

 

 

 

Storbyspråk og urbanisering

I alle deler av verden strømmer folk til de større byene og slår seg ned der. Dette kalles urbanisering. Storbymiljøet oppleves ofte som vitalt, nyskapende og attraktivt, og storbyene er derfor i større grad enn tidligere leverandører av nye språktrender.

Mennesker som bor i samme by, snakker ikke nødvendigvis helt likt – de kan for eksempel ha ulike sosiolekter. En sosiolekt er en talemålsvariant som er bestemt av sosial tilhørighet, alder, kjønn, utdanning og/eller yrke, men også av hvilken gruppe vi ønsker å identifisere oss med. Måten vi snakker på, forteller derfor ikke bare hvem vi er, men også hvem vi ønsker å være.

Multietnolekter

Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiri skrev i 2003 boka Ett öga rött, en roman i dagbokform. Hovedpersonen, 15-årige Halim, skriver på "Rinkeby-svensk", et slangspråk som i dag har spredt seg til innvandrerdominerte ungdomsmiljøer i alle svenske byer. Ifølge Khemiri skaper innvandrerungdommer en identitet ved å ta språklig avstand fra standardisert svensk. 

Ei slik blanding av språk fra ulike kulturer er også vanlig blant innvandrerungdom i norske storbyer. Noen språkforskere mener at når ungdommene har et språk som de oppfatter som sitt eget, slipper de å se på seg selv som halvpakistanske, halvtyrkiske eller noe annet "halvt" – de er fullt og helt storbyungdom.

Slang fungerer også som et bevisst valg av stil og språkbruk. Bruker man et slangord i stedet for det norske standardordet, gir man samtidig uttrykk for hvem man ønsker å være, og hvem man identifiserer seg med. På denne måten blir "kebabspråket" noe som ungdommene kan bygge identiteten sin rundt.