Fagstoff

Bordeaux

Publisert: 15.04.2013, Oppdatert: 05.03.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut
bilde over vinområdene i bordeaux   

Bordeaux-vinene blir produsert i områdene rundt byen Bordeaux i departementet (fylket)  Gironde i Sørvest-Frankrike. Vinene som kommer herfra, omfatter enkelte av de ypperste vinene som lages. De røde vinene fra Bordeaux-distriktet er særmerket ved høyt innhold av tannin, fylde, bouquet og farge. På grunn av det høye innholdet av tannin egner de seg godt til lagring.

Klimaet

Klimaet i området varierer fra kystklima i Médoc og Graves til tilnærmet innlandsklima i St. Emilion og Pomerol. Den nære tilknytningen til fjordarmen Gironde og elvene Garonne og Dordogne setter et merkbart preg på klimaet. Sommeren er ofte preget av fuktig varme og vinteren av tåke. For druedyrking er dette klimaet utmerket. 

Jordsmonnet

Bordeaux-distriktet har et relativt fattig jordsmonn. Spesielt gjelder dette Médoc og Graves. Terrenget her er lite kupert, og det er mye grus i jorda (graves betyr «småstein» på fransk). I St. Emilion og Pomerol, på den andre siden av Gironde, er landskapet mer variert og har ofte sterkere innslag av leire.

Høsting av druer på vingården Chateau La Mission Haut BrionHøsting av druer på vingården Chateau La Mission Haut Brionbilde av merlotdruerMerlotdruer på Chateau Petrus, Bordeaux, Frankrikebilde av  Cabarnet Franc druerCabarnet Francbilde av merlotdruer på vinrankerMerlotdruer på vinrankerbilde av Semillion vindruerSemillion

Druesorter

Det er mange druesorter som er godkjent for AOP-vin i Bordeaux-distriktet. De forskjellige druetypene høstes og vinifiseres hver for seg hos den enkelte produsent og blandes i forskjellige forhold i de enkelte distrikter og hos produsenter og vinfirmaer. De fleste produsenter blander viner fra to til fire druesorter i sine viner. Dette er for å komme fram til den vinen de synes best om. I tillegg får de utnyttet eiendommens jordsmonn og mikroklima, og dermed de forskjellige druetypene, på best mulig måte.

Rødvinsdruene

Cabernet Sauvignon er den mest kjente rødvinsdruen. Den har størst utbredelse i Médoc og Graves, der den utgjør hovedinnslaget i vinene. Unge viner har en utpreget fruktig stil som kan minne om solbær. Når de blir eldre, virker de tørrere, og bouquetnyansene kommer fram. De vanligste smaksbeskrivelsene for eldre viner er svisker, hermetisert frukt, sopp og sedertre.

Merlot er den mest brukte druen etter Cabernet Sauvignon. Den modner raskere både som drue og som vin. Merlot gir en saftigere og bløtere vin enn Cabernet Sauvignon, men oppnår sjelden den samme fornemme bouqueten. Druens karakterer utfyller imidlertid fullkomment Cabernet Sauvignon. Den har sterkest posisjon i St. Emilion og Pomerol og brukes i Médocs og Graves' store viner i mindre mengder enn Cabernet Sauvignon.

Cabernet Franc er mest utbredt i de østlige områdene og har mye til felles med Cabernet Sauvignon, men gir litt mindre farge og bouquet. Noen av de beste St. Emilion-vinene er dominert av Cabernet Franc.

Malbec gir hurtigutviklede, lette og elegante viner, men mangler Cabernetens holdbarhet og bouquet. Druen brukes til å gjøre cabernetvin bløtere, spesielt hvis det er ønskelig å lage vin som skal drikkes ung.

Hvitvinsdruer

Sémillon er tradisjonelt den viktigste hvitvinsdruen. Den gir en god fyldig og saftig vin med markert gulfarge. Den brukes spesielt i Sauterne til søte viner da den egner seg godt til edelråtne druer.

Sauvignon Blanc gir viner med større fasthet og fruktighet, men har lavere avkastning enn Sémillion.

Muscadelle brukes først og fremst på grunn av stor avkastning, men oppnår sjelden høy kvalitet.

Dette er de mest brukte hvitvinsdruene. I tillegg er det sju andre druetyper som er tillatt i produksjonen av AOP-vin i Bordeaux. I det siste har nye smakstrender bidratt til å gi Sauvignon Blanc en større andel i blandingene på grunn av sin fruktighet. I de fleste tilfeller brukes det fra to til tre druesorter i sammensetningen av vinene.

grafikk av vinetikett Grand vin de BordeuxVinetikett fra Bordeux 

Relatert innhold

Faglig