Lønnsomhet basert på resultatregnskapet

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Jon Olav Nesvold

Det er ofte søkelys på dekningsbidraget i kroner og prosent måned for måned underveis i driftsåret. Når årsoppgjøret er ferdig og regnskapsanalysen kan utføres, blir normalt ikke dekningsbidraget analysert som en del av årsanalysen. Vi tar det imidlertid med her fordi det gir oss et nyttig utgangspunkt for regnskapsanalysen.

Dekningsbidraget regnes slik:

$\begin{array}{ll}& \mathrm{Salgsinntekter}\\ -& \mathrm{variable} \mathrm{kostnader}\\ =& \mathrm{Dekningsbidrag}\end{array}$

For en handelsbedrift er de variable kostnadene normalt bare varekostnaden. For vår bedrift ser det slik ut:

$\begin{array}{clr}& \mathrm{Salgsinntekter}& 1 301 000\\ -& \mathrm{variable} \mathrm{kostnader}& 785 000\\ =& \mathrm{Dekningsbidrag}& 516 000\end{array}$

Dekningsbidraget skal som kjent bidra til å dekke de faste kostnadene og eventuelt gi fortjeneste.

Omregnet i prosent: $\frac{516 000 \times 100}{1 301 00}= 39,7\%$

Tallet vi får, kalles dekningsgrad og viser i hvor stor grad vi får dekket de faste kostnadene våre. Salget er 100 %. Her spiser de variable kostnadene opp 60,3 %, og resten, altså 39,7 %, skal bidra til å dekke de faste kostnadene.

Har vi nok dekningsbidrag til å dekke alle de faste kostnadene, og blir det noe til overs – altså får vi overskudd? I vårt tilfelle har vi det, og overskuddet blir 35 064 kroner. Er det bra? For å finne ut av det må vi gjøre noen analyser.

Det å vurdere et kronebeløp er imidlertid vanskelig, men å få det omregnet til en prosent, altså et nøkkeltall, er nyttig.

Det er en nyttig øvelse å regne ut det endelige årsresultatet i prosent av inntektene. Vi får:

$\frac{35 064 \times 100}{1 301 00}= 2,7 \%$

Vi kaller dette resultatgraden – altså i hvilken grad vi har et resultat. Det er naturlig å regne dette i prosent av salget (aktiviteten). Da får vi fram i hvilken grad alle aktivitetene har gitt et netto resultat, det vil si et overskudd.

I vårt tilfelle blir 2,7 % av aktiviteten igjen til eierne. Pengene kan brukes til å styrke egenkapitalen og/eller til å betale utbytte. Det innbærer at 2 kroner og 70 øre av hver hundrelapp bedriften omsetter, blir igjen til eierne.

Studer illustrasjonen under. Her prøver vi å få fram hvordan vi nå har brukt tall i resultatregnskapet til å gjøre sammenligninger.

$\begin{array}{lrcclr}\mathrm{Sum} \mathrm{anleggsmidler}& 19500& & & \mathrm{Sum} \mathrm{egenkapital}& 80364\\ & & & & & \\ \mathrm{Sum} \mathrm{omløpsmidler}& 192900& & & \mathrm{Sum} \mathrm{langsiktig} \mathrm{gjeld}& 3636\\ & & & & & \\ & & & & \mathrm{Sum} \mathrm{kortsiktig} \mathrm{gjeld}& 128400\\ & & & & & \\ \mathrm{Sum} \mathrm{eiendeler}& 212400& & & \mathrm{Sum} \mathrm{egenkapital}/\mathrm{gjeld}& 212400\end{array}$

Vurder hvordan dekningsbidraget og dekningsgraden har utviklet seg for bedriften vår.