Aktualitet

Fra hverdagsplagg til kulturelt kjennetegn

Publisert: 31.01.2013, Oppdatert: 05.03.2017

logo aktualitet  

Den 6. februar feirer vi Samefolkets dag (sámi álbmotbeaivi). Da vil mange samer bruke folkedrakten sin.

 

  • Samedrakt eller samekofte er norske navn på den samiske folkedrakten som blir brukt over hele Nordkalotten. På nordsamisk blir den kalt gákti, på sørsamisk gåptoe og på lulesamisk gáppte.

 

Sørsamiske kufta SØRSAMISK KOFTE: Tradisjonelt er den sørsamiske kofta blå, men i dag blir den også sydd i andre farger. Kofta har fargede bånd rundt håndledd og halsåpning. Brystduk og belte er brodert med tinn eller perler i sørsamisk formspråk. Nederst på kvinnekofta er det bånd av rødt og grønt stoff. Det røde båndet får jenta gjerne når hun blir konfirmert. Lua blir sydd sammen av kiler, blå mannslue og rød kvinnelue.   

 

 

Samegutter fra KarasjokPYNTET TIL FEST: To staute samegutter fra Karasjok kledd for fest. Han til venstre på bildet har Kautokeino-kofte. Bildet er tatt i cirka 1920.     

 

 

 

Lulesamiske kufterJOKKMOKK: Lulesamiske kofter fra Tysfjord. I det lulesamiske området bruker man to kofter, jokkmokk- eller gällivarekofte, som stammer fra de svenske områdene der lulesamene kom fra på 1700-tallet. Jokkmokk-kofta har enkelt snitt og lite pynt.

Bryllup i KarasjokPYNTET: Bryllup i Karasjok. Bruden har drakt fra Karasjok, og brudgommen har drakt fra Kautokeino.   

Den 6. februar er det Samefolkets dag. Da vil mange samer bruke festklærne sine. På samme måte som bunaden forteller den samiske folkedrakten hvilket område man kommer fra eller hører til, men er blitt et sterkere symbol på identitet.

 

Følger dialektene

Hovedsnittet og fasongen er stort sett lik over hele det samiske området, men farger og dekor på kofter og luer varierer mye fra distrikt til distrikt. Til en viss grad følger draktvariantene de samiske dialektgrensene.

Det nordsamiske dialektområdet går på norsk side fra Troms til den russiske grensa i Finnmark. Det østsamiske området er Neiden i Sør-Varanger. Lulesamer holder på norsk side til i et område i Nordland: fra Ballangen til Salten. Det norske sørsamiske området strekker seg fra Hattfjelldal i nord til Femunden i sør.

Opprinnelig var skinn det viktigste materialet i samedrakten, men i dag er ullstoff vanlig for de fleste plaggene. Men bomull og silke blir også brukt. Gjennom tidene har utformingen blitt påvirket av praktiske og estetiske faktorer, og av ulike kulturer. Østsamiske kofter kan for eksempel ha russiske eller karelske trekk.

Forteller om tilhørighet

Samekofta har lange ermer og blir vanligvis brukt med belte. Mannskofta er kortere enn kvinnekofta. Mange kofter har v-hals, og innenfor er det gjerne et bryststykke. Mannsdrakten har en oppstikkende krage, og har enten dyp utringning framme eller kan åpnes som en jakke. Kvinnedrakten er aldri helt åpen foran, og den har liten eller ingen krage.

Koftene og luene blir dekorert med bånd i sterke farger, blonder, tinntrådbroderi, sølv og skinn. Noen steder bruker man også søljer og sjal av ull eller silke. Pynten kan vise lokal eller religiøs tilhørighet, hvilken slekt man kommer fra eller om man er gift eller ugift.

Plagg i endring

Opprinnelig ble samekoftene brukt til både hverdags og fest. Nå er det bare et fåtall som bruker kofta til daglig, og da helst de eldste i sentrale samiske områder. Ellers blir kofta mest brukt til fest eller i høytider.

– Skiftet har gått over lang tid og begynte først der samene hadde mest kontakt med majoritetsbefolkningen. Diskriminering førte til at samer skjulte identiteten sin ved å gå i andre klær. Mennene var de første til å ta i bruk vestlige klær. Kvinnene har vært mer tradisjonsbundne. I tillegg kunne det før være en indre justis blant mange i det samiske samfunnet som forbød bruk av norske klær, opplyser Berit Åse Johnsen ved RiddoDuottarMuseat i Karasjok.

Identitetsmarkør

– Inne i fjordene og på fjellet beholdt samene sitt særpreg lengst. Ved kysten ga de fortere slipp på kulturen sin og byttet koftene ut med norske klær på grunn av fornorskningen. Det har ført til at det i visse områder i dag ikke finnes dokumentasjon på hvordan koftene så ut der før i tida, sier rådgiver Lilian Urheim ved Árran, Lulesamisk senter i Tysfjord.

Hun har holdt kurs i koftesying i mange år og ser en positiv utvikling. I noen områder der kofta var gått ut av bruk, har den igjen fått heder og verdi.

– Nå er det mange som vil lære å sy kofter, forteller Urheim.
Samiske klær er ikke standardisert slik som norske bunader er, der alt er forhåndsbestemt, for eksempel materialer og farger. Derfor er det også mulig å være kreativ med de samiske klærne, men innenfor visse tradisjonelle rammer. I dag er det stor fargevariasjon, og koftene uttrykker nye trender, holdninger og kreativitet.

Tradisjonelle samiske klær har fått en renessanse. Verdien av samedrakten har endret seg, fra hverdagsklær til finklær, men kanskje også som et kulturelt kjennetegn. Fra å ha vært en etnisk markør i negativ betydning, har den blitt et mer positivt symbol.

– Samedrakten har blitt en viktig identitetsfaktor, og mange samer har større behov for å markere seg. Det har også blitt vanlig å bruke elementer fra samedrakten i kombinasjon med andre klær. Målet er at samedrakten blir naturlig å bruke, men det trengs fremdeles et lite løft, understreker Lilian Urheim.

(Kilde: "Inn i et nytt tusenår – museene og samtiden".)

Relatert innhold

Aktuelt stoff for