Fagstoff

Innvandrerperspektiv i norsk film

Publisert: 28.11.2012, Oppdatert: 04.09.2017
  • Innbygg
  • Enkel visning
  • Lytt til tekst
  • Skriv ut

 

Eva Bakøy er professor i film og TV ved Høgskolen i Lillehammer. Denne fagartikkelen bygger på et foredrag som hun holdt på Sørlandske lærerstevne i 2012. I dette videointervjuet forteller hun mer om hva slike filmer kan lære oss om innvandring og migrasjon.  

En innvandrerfilm er en film der synsvinkelen ligger hos en innvandrer. Slike filmer gir et et nytt perspektiv på temaer som innvandring, integrering og undertrykking. Filmene setter også spørsmålstegn ved tradisjonelle norske verdier.

Norske innvandrerfilmer

Innvandrerfilm har lenge vært et begrep i internasjonal film. Før 2005 fantes det få norske filmer i denne kategorien, men det året ble det lansert tre norske filmer laget av personer med innvandrerbakgrunn: Le Regard skrevet og regissert av Nour Eddine Lakhmari, Import Eksport regissert av Khalid Hussain, og Izzat som er regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Spillefilmen Jeg er din (2013) er en nyere film i denne kategorien med både kvinnelig regissør og kvinnelig hovedrolleinnehaver.

Filmene gir et viktig bidrag til å forstå det flerkulturelle Norge og de utfordringene det norske samfunnet står overfor i den sammenhengen. Innvandrerfilmene gjør den norske filmkulturen mer mangfoldig og bidrar til debatten om innvandring, integrering og undertrykking. Fiksjonsfilmer kan slik sett være et godt alternativ til måten disse temaene omtales på i nyhetsmediene.

Jeg er din

Jeg er din (2013) er en slags moderne kjærlighetshistorie. Amrita Acharia, kjent for rollen som Irri i HBO-serien Game of Thrones, har hovedrollen som alenemoren Mina. Mina er 27 år, skuespiller, skilt og andregenerasjons innvandrer. Hun strever med å få seg jobb, med å få orden på kjærlighetslivet og med å passe inn. Hun har også et svært anstrengt forhold til sin pakistanske familie.  

Filmen er regissør Iram Haqs spillefilmdebut. Haq har også regissert kortfilmen Skylappjenta. Jeg er din hadde internasjonal premiere ved filmfestivalen i Toronto. Samme år ble filmen valgt ut som Norges Oscar-kandidat i kategorien beste utenlandske film.

 

 

 

Izzat (Ære)

Filmen Izzat handler om de tre guttene Wasim, Riaz og Munawar som vokste opp på Oslos østkant på 1970-tallet. På denne tiden dukket det opp en ny bølge av kriminelle i Oslo, og filmen viser gangstermiljøet på en brutal og usminket måte.

En interessant side ved filmen er hvordan Wasim, Riaz og Munawar introduseres som andregenerasjons pakistanske innvandrere. Dette foregår med et tilbakeblikk der vi møter dem når de er 12 og 13 år gamle. Vi følger dem i deres kriminelle løpebane fra nasking i kiosken på hjørnet, via utvisning fra skolen, og fram til de følger ordre fra gangstersjefen Saddi. Til slutt ender de opp som fryktløse gangstere der narkohandel og drap blir en del av hverdagen.

Filmen Izzat var med på å sette gjengkriminalitet på dagsordenen. Mange mente at filmen viser et realistisk bilde av gjengkulturen og konfliktene innad i og mellom gjenger.

Ulrik Imtiaz Rolfsen regisserte også kriminalserien Taxi som ble sendt på NRK i 2011. Serien tar opp problemstillinger som mange norske innvandrerungdommer kjenner seg igjen i.

 

Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller om filmen Izzat. 

Import Eksport

Filmen Import Eksport (trailer) er en lett komedie om arrangerte ekteskap, integrering og tilpasning til det norske samfunnet. Filmen kan sees som et forsvar for arrangerte ekteskap. Kanskje kan en livslang forpliktelse skape kjærlighet?

Filmen handler om norske Jens som skal gifte seg med pakistanske Jasmin. Problemet er det at Jasmins foreldre allerede har lovet henne bort til fetteren. For at Jasmin og Jens skal få lov til å gifte seg, må Jens tilpasse seg den pakistanske kulturen. Slik formidler filmen at det ikke bare er innvandrerne som må tilpasse seg det norske samfunnet, men at tilpasning må skje fra begge sider.

Man kan også se på filmen som en kritikk mot den vestlige kulturen, der man gifter seg av kjærlighet for deretter å skilles. I filmen framheves storfamiliens betydning, noe som kommer til uttrykk i siste scene der hele familien er samlet.

Le Regard (Blikket)

Filmen Le Regard (klipp) handler om den 70 år gamle franske fotojournalisten Albert Tueis som oppdager at det er noe som mangler i fotoutstillingen han skal holde. Som 19-åring var Albert fotograf i den franske hæren under den marokkanske frigjøringskampen i 1955. Her var han vitne til at medsoldatene utførte grufulle krigshandlinger mot sivilbefolkningen i Marokko.

Le Regard kan tolkes som et postkolonialt prosjekt som handler om kolonilandenes kultur og forhold til kolonimakten. Flere av de europeiske kolonimaktene har aldri tatt et ordentlig oppgjør med fortiden, men bare lagt et lokk over det som hendte. Men folk i koloniene har ikke glemt. Filmen Le Regard ser det som hendte fra de undertryktes ståsted. At franskmannen angrer, er et eksempel på dette perspektivet.