Doper seg
– Mange som har store muskler, har brukt noe. Jeg tror de bruker både en lett versjon av anabole steroider og kreatin, sier 17-åringen, som vil være anonym.
En undersøkelse gjennomført av Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus i 2007, bekrefter guttens observasjon. Hele 6,8 prosent av guttene i videregående skole i Oslo hadde erfaring med dopingpreparater. Snittalderen på deltakerne i undersøkelsen var 17,1 år.
- Et samfunnsproblem
I en studie fra Politihøgskolen der 5332 unge deltok, kom det fram at 2,9 prosent av guttene og én prosent av jentene hadde brukt eller brukte prestasjonsfremmende stoffer. Men fagmiljøene er nå mer på vakt. I Birkebeinerrittet stilte stiftelsen Antidoping Norge opp og tok stikkprøver. Til tross for rykter om at noen av deltakerne skulle ha brukt doping, var det ingen som testet positivt.
I fjor inngikk stiftelsen et samarbeid med treningssentre over hele landet om å forebygge dopingbruk. Gjennom «Rent senter» kan de tilsluttede treningssentrene kreve at medlemmene signerer på at de er kjent med senterets antidopingpolitikk. Hovedorganisasjonen Virke deltar.
– Doping er et samfunnsproblem, og det er naivt å tro at det ikke forekommer dopingmisbruk på treningssentre. Derfor engasjerer bransjen seg, sier Anne Thidemann, direktør for Virkes bransjeenhet for trening.
Forandrer psyken
Gjennom programmet får ansatte ved treningssentrene kunnskap om hvilke bivirkninger som følger dopingbruken. Dersom det er skjellig grunn til mistanke om at et medlem på et treningssenter kan ha brukt ulovlige preparater, skal senteret ta en samtale med personen. Det kan også kreves at medlemmet avlegger prøve.
– Det finnes både fysiske og psykiske tegn på at noen bruker doping, sier Margaret Tveitan, prosjektleder ved Dopingtelefonen. – Musklene øker unormalt fort, og musklene i nakken og overarmene blir veldig store. Man kan gå opp åtte– ni kilo på to måneder når man er på en kur. Man kan bli dominant og aggressiv. Når man bruker anabole steroider, skrus testosteronproduksjonen i hypofysen av, og mange går rett i kjelleren når de avslutter en kur. Noen kan oppleve tiden fram til testosteronproduksjonen kommer i gang igjen, som psykisk tung, og vil kunne starte på ny kur.
Lang historie
Doping er ikke et nytt fenomen. Ifølge Antidoping Norge har man brukt doping i mange tusen år. Kineserne brukte efedrin, et stoff som er i slekt med adrenalin, allerede for 5000 år siden. Legen Galeneus (cirka år 200– 130 e.Kr.) rapporterte at datidens utøvere i de olympiske leker brukte flere ulike midler for å kunne yte mer. I Sør-Amerika har folk brukt kokablader for å øke utholdenheten. På 1800-tallet brukte man en blanding av opium, nitroglyserol og eter i sykling, svømming og boksing.
Anabole steroider kom «på moten» på 1950-tallet. Det var særlig sovjetiske utøvere som brukte dette. Stoffet påvirket urinveiene, og utøverne måtte under World Games i Moskva måtte bruke kateter for å late vannet. USA svarte med å utvikle dianabol, som også har farlige bivirkninger.
Inn i rusmiddelpolitikken
På flere nettfora diskuterer nordmenn fordeler og ulemper med anabole steroider og andre typer treningsdop. Det tipses også om hvordan man få tak i stoffene. Bruk er i dag tillatt, men innførsel er forbudt. Likevel noterte Tollvesenet 336 beslag per 30. juni i år, det vil si to beslag per dag.
Regjeringen varslet i sin ruspolitiske stortingsmelding «Se meg!» at et forbud mot bruk og besittelse kan bli aktuelt.
– Bruk av doping vil ofte medføre både fysiske, psykiske og sosiale problemer som kan gå ut over andre mennesker. Derfor vil vi kriminalisere det på lik linje med narkotika, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da meldingen ble lagt fram.