Pusting og regulering av pustebevegelsene
Vi tenker ikke over at vi puster, fordi det skjer automatisk. Vi kan holde pusten en liten stund, men før eller senere må vi bare trekke pusten. Pustingen, både frekvensen og dybden av pusten, styres av respirasjonssenteret som finnes i den forlengede marg. Målet med denne reguleringen er at vi til enhver tid får avgitt nok karbondioksid og tatt opp nok oksygen.
Video om pustebevegelsene.
Ved fysisk aktivitet puster vi raskere og dypere for å øke gassutvekslingen.
Mellomgulvet (diafragma) er en kuppelformet muskel som skiller brysthulen fra bukhulen. Mellomgulvet trekker seg sammen ved innånding og slapper av ved utånding.
Den forlengede marg (oransje) er den nederste delen av hjernestammen som regulerer og kontrollerer respirasjonssystemet.
Innånding
Innånding er når vi trekker luft inn i lungene. Like før du trekker pusten, får musklene i mellomgulvet beskjed om å trekke seg sammen. Lungene trekkes da nedover med mellomgulvet, og lungevolumet øker. Dette skaper et undertrykk i lungene i forhold til omgivelsene, og undertrykket gjør at luft strømmer ned i lungene.
Utånding
Utåndingen er når vi sender luften ut av lungene. I motsetning til innåndingen krever ikke denne prosessen energi. Når lungene er fylt med nok luft, slapper mellomgulvsmuskulaturen av. Dette gjør at luften i lungene presses sammen. Dermed blir lufttrykket i lungene høyere enn i omgivelsene, og luften strømmer ut av lungene.
Innånding og utånding.
Animasjonene over viser at ved innånding utvides brysthulen og luft strømmer ned i lungene, mens ved utånding minker brysthulen og luft presses ut av lungene.
Regulering av pustebevegelsene
Respirasjonssenteret i hjernen regulerer hvor ofte, hvor kraftig og hvor dypt vi puster. Via nerver mottar senteret informasjon om blodets karbondioksidkonsentrasjon, oksygenkonsentrasjon og pH-verdi.
Etter en innånding stiger blodets konsentrasjon av karbondioksid, og dermed synker blodets pH. I tillegg avtar oksygenkonsentrasjonen. Dette gjør at respirasjonssenteret sender ut nervesignaler til mellomgulvet som trekker seg sammen. Luft trekkes så ned i lungene. Ved et bestemt lungevolum stimuleres strekkfølsomme sanseceller som via nerver signaliserer til respirasjonssenteret at lungene inneholder nok luft. Nervesignalene til respirasjonsmusklene hemmes, mellomgulvmusklene slapper av, og vi puster ut.
Kontekst
Kompetansemål
- Læreplan i biologi - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Inngår i
- Fysiologien til mennesket (Fagstoff for Biologi 1)
- Fysiologien til mennesket (Tema for Biologi 1)
