Aktualitet

Norsk svarteliste 2012

Publisert: 15.08.2012, Oppdatert: 04.03.2017

BrunskogsneglUØNSKET ART: Brunskogsneglen kom til Norge i 1988, trolig som blindpassasjer ved import av frukt og grønt. Den har tilnavnet mordersnegl fordi den synes å foretrekke åtsler like godt som planter.

KongekrabbeSTØVSUGER HAVBUNNEN: Kongekrabben har samme effekt på livet på havbunnen som forurensning og overgjødsling. Noen steder har de glupske krabbene spist opp ni av ti bunndyr.  

 

LupinHAGEPLANTE PÅ RØMMEN: I flere år plantet Staten Vegvesen lupiner i store mengder langs vegnettet. De fargerike lupinene lyser opp kjøreturen, men tar pusten fra både blåklokker og prestekrager.  

 

HarlekinmarihøneASIATISK BLINDPASSASJER: Harlekinmarihøna er i ferd med å etablere seg flere steder. Erfaringer fra andre land tilsier at den sprer seg svært hurtig, og den kan føre til store økologiske og økonomiske skader.  

 

Kongler på sitkagranOMSTRIDT TRESLAG: Sitkagran er det mest utbredte fremmede treslaget i Norge. Grana er godt tilpasset kystklima, og sprer seg lett. De tette bestandene slipper lite lys ned til bakken, og utkonkurrerer andre arter.  

Tvilsom ære

Hva har sitkagran, brunskogsnegl og harlekinmarihøne til felles? Sammen med 214 andre arter har de den tvilsomme æren å havne på svartelista over fremmede arter.

På svartelista står også gamle kjenninger som mink og mårhund, platanlønn og lupin, kongekrabbe og stillehavsøsters. De invaderende artene kan fortrenge eksisterende arter og er dermed en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Artsdatabanken presenterte i sommer rapporten «Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012». Over 1.300 fremmede arter er risikovurdert, både ut fra sin evne til å spre seg, og hvilke effekter de kan ha for stedegne arter.

Blant de vurderte er også noen såkalte dørstokkarter, som er registrert i naboland. Noen av dem kan også bli spredd til Norge og gjøre skade på naturen her.

Høy risiko = svarteliste

De fremmede artene er plassert i fem forskjellige kategorier ut fra økologisk risiko. Bare de 217 artene i kategorien høy eller svært høy risiko havner på svartelista.

Men svartelistingen betyr ikke automatisk at alle de 217 artene er uønsket i Norge. Artsdatabankens oppgave er å framskaffe kunnskapsgrunnlaget. Det er politikerne og forvaltningen som må ta stilling til om artene er ønsket eller uønsket, og eventuelt hva slags tiltak som skal settes i verk, understreker Artsdatabankens direktør Ivar Myklebust.

Klimaendringer, med varmere og våtere klima, kan få betydelige konsekvenser for fremmede arters mulighet til å innvandre og etablere seg i Norge, skriver Artsdatabanken i rapporten.

Aggressiv marihøne

Harlekinmarihøna nevnes ofte som eksempel på en fremmed art som fortrenger stedegne arter. Den kommer opprinnelig fra Asia, men er blitt satt ut i en rekke andre land for biologisk bekjempelse av planteskadedyr.

Siden 2001 har den spredd seg raskt i Europa, og ble først påvist i Norge i 2006. Den har etablert seg med egg, larver og pupper iallfall i Oslo og Tvedestrand.

Innvandringen av harlekinmarihøna kan ha store økologiske konsekvenser, ifølge rapporten. Den spiser larver av andre marihøner, samt egg og larver av andre insektarter, og kan utgjøre en trussel for stedegne insektarter.

Omstridt sitkagran

Svartelistingen av sitkagran kan nok møte større motstand, særlig fra skogbrukshold. Den kommer opprinnelig fra vestkysten av Nord-Amerika, og er plantet ut langs kysten i Norge siden 1950-tallet.

Sitkagran er svartelistet først og fremst fordi den har evne til å spre seg inn i kystlynghei, som er en truet naturtype.

Samtidig har sitkagrana varme talsmenn innen skogbruket. Den er hardfør, hurtigvoksende og tåler norsk kystklima. Nyplanting av sitkagran kan derfor være et effektivt klimatiltak, mener organisasjonen Kystskogbruket.

 

 Fakta om fremmede arter

  • Artsdatabanken har i publikasjonen "Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012" risikovurdert 1.314 fremmede arter. Snaut 50 eksperter har vurdert hvor stor økologisk risiko artene utgjør i norsk natur.
  • 217 av artene havner på svartelista fordi de er plassert i kategoriene høy eller svært høy økologisk risiko.
  • Fremmede arter er arter som er spredd av mennesker til områder der de ikke hører hjemme.

  • Fremmede arter kan fortrenge stedegne arter og dermed bli en trussel mot det biologiske mangfoldet.

  • Skadevirkninger av fremmede arter oppdages ofte først når spredningen i naturen har kommet langt. Da kan det være svært kostbart eller umulig å reversere prosessen.

  • Artsdatabanken i Trondheim ble etablert i 2005 som en nasjonal kunnskapsbank for arter og naturtyper i Norge, og er underlagt Kunnskapsdepartementet.
(Kilde: Artsdatabanken)


.