Genetisk forurensning

Raps, en viktig kulturplante i landbruket.  

 

 

Åkerkål, en brysom ugressplante.  

 

 

Smolt, lakseunge klar for et liv i sjøen.  

Villaks (øverst) og oppdrettslaks.  

 

 

Laksefiske – truet av genetisk forurensning.  

Naturlig utvalg hos ville arter forstyrres

Siden livets opprinnelse har nye arter oppstått mens andre har dødd ut. Denne evolusjonen har gått over millioner av år og har ikke vært retningsbestemt. Miljøet har vært avgjørende for hvilke individer som skulle klare seg best og få fram flest avkom. Innen en populasjon er det et stort mangfold av egenskaper, og de som til enhver tid er best tilpasset miljøet, vil ha størst sjanse til å overleve og føre sine gener videre. Dette kalles naturlig utvalg og medfører at populasjonen er tilpasset det miljøet den lever i. Hvis vi setter ut genmodifiserte arter slik at de får mulighet til å krysse seg med beslektede arter, vil det fremmede genet kunne spre seg til ville arter.

Eksempler

Planter

Kulturplanter med gener som gir glyfosatresistens, vil kunne krysspollineres med ville ugressarter. Resultatet kan bli at man får populasjoner av ugress som tåler sprøytemidlet glyfosat (også kjent under navnet Roundup). I forsøk er slik krysspollinering utført fra genmodifisert raps til ugressarten åkerkål. Norge, og svært mange andre land, har et regelverk som skal hindre at slike gener kommer på vidvanke, men mye tyder på at det har skjedd uhell, slik at ville planter har tatt opp resistensgener.

Villaks og rømt oppdrettslaks

Lakseyngelen forlater elva si som små smolt, og etter noen år i havet kommer de tilbake som stor laks til samme elv. De hører til en populasjon som ved naturlig utvalg gjennom tusener av år er tilpasset forholdene i denne elva.

Oppdrettslaks med slitte finner. Oppdrettslaks fikk i en periode innsatt et gen for menneskelig veksthormon for at de skulle vokse raskere. Dette medførte mange protester, og man gikk over til å bruke gener for veksthormon fra atlanterhavsflyndre. Dette har man også gått bort fra, blant annet fordi det medførte en del misdannelser på laksen. Nå driver oppdrettsnæringen kunstig utvalg og avler på laks som klarer livet i fangenskap best mulig og vokser raskt. At oppdrettslaks rømmer, har vært et stort problem over lang tid, og er det fortsatt, til tross for strengere krav om sikring. Oppdrettslaksen har kommet på svartelista for uønskede arter.

Fluefisker ved Sanddøla i Grong.  Ved prøvefiske i noen lakseelver er det funnet innslag av oppdrettslaks på over 80 prosent. Nye beregninger viser at det ikke bør være mer enn 5 prosent innslag av oppdrettslaks for å sikre en naturlig laksestamme på lang sikt. Oppdrettslaksen er ikke så godt tilpasset livet i elva og gyter på et senere tidspunkt enn villaksen. De bruker i stor grad de samme gytegropene og ødelegger de befruktede eggene som allerede ligger der, i tillegg til at de også får ført sine gener videre. I svært mange elver er villaksstammen sterkt truet.