De fleste pasienter benytter en eller annen form for legemiddel, og gjennom din yrkesutøvelse får du som helsefagarbeider derfor befatning med legemidler.
Andre ord for legemiddel er medikament, medisin og preparat. Siden helsefagarbeideren tilbringer mye tid sammen med pasienten, har helsefagarbeideren oppgaven å observere virkningen og bivirkningen av legemidler.
Helsefagarbeideren har fått opplæring i å håndtere legemiddel på ulike yrkesarenaer, og mange har fått delegert ansvar for å dele ut legemidler.
Hva er legemidler?
Legemidler er stoffer (oftest kjemiske midler) som brukes til:
- kurativ behandling, det vil si å helbrede: for eksempel Penicillin
- palliativ behandling, det vil si å lindre: for eksempel Paralgin Forte
- symptomatisk behandling, det vil si å behandle symptomene: for eksempel insulin
- profylaktisk behandling, det vil si å forebygge sykdommer: for eksempel vaksiner
- substitusjonsbehandling, det vil si å erstatte stoffer som kroppen har for lite av: for eksempel vitamin B-12
- diagnostikk, det vil si å diagnostisere sykdom: for eksempel kontrastmidler for røntgen
Legemiddelindustrien utvikler og markedsfører medisiner. Forskning på og utvikling av legemidler er svært omfattende. I gjennomsnitt tar det 13 år å forske fram et nytt legemiddel, og kostnadene ligger på rundt fem milliarder norske kroner.
Legemidler må godkjennes av myndighetsorganet i det landet det gjelder, for å få markedsføringstillatelse og kunne tas i bruk. I Norge er det Statens legemiddelverk som godkjenner nye legemidler.
Hvordan virker legemidler?
De fleste legemidler virker ved at de binder seg til mottakermolekyler for så å utløse en effekt, direkte eller mer indirekte, gjennom et utall av reaksjoner.
For alle legemidler gjelder det at legemidlet må være til stede i en passende konsentrasjon for at legemidlet og mottakermolekylet skal reagere med hverandre og dermed gi ønsket virkning. Noen legemidler virker direkte på DNA (arvestoffet). Andre legemidler virker direkte på fysikalske eller kjemiske reaksjoner, slik syrenøytraliserende legemidler gjør i magesekken.
Når legemidlene har systemisk virkning, virker de på hele kroppen ved at de suges opp i blodet og følger blodstrømmen. De virker da også på de cellene og det vevet som de ikke er ment for. Legemidler som vi tar gjennom munnen eller rektalt, vaginalt og som injeksjoner, har systemisk virkning.
Legemidler som har lokal virkning, tilføres direkte til det stedet der det er ønskelig at det skal virke. Nesedråper, salver og lokal bedøvelse er eksempler på legemidler som virker lokalt. Noe av virkestoffet i de lokalt virkende legemidlene vil likevel suges opp i blodet.
Bivirkninger og interaksjoner ved bruk av legemidler
Med bivirkning mener vi en uønsket virkning av legemidlet. Vi kan få bivirkninger på grunn av allergi, at vi tar legemidlet i for stor dose eller på feil måte. Antibiotika kan for eksempel gi bivirkninger i form av kvalme, utslett og diaré. Mulige bivirkninger er beskrevet i pasientinformasjonen som følger legemidlet.
Med interaksjon mener vi at et legemiddel forandrer effekten av et annet legemiddel. Forandringene kan være at et legemiddel forsterker, svekker eller opphever virkningen av et annet legemiddel. For eksempel kan legemidlet Marevan kan få forsterket effekt dersom pasienten i tillegg tar Ibux.
Etiske utfordringer innenfor legemiddelhåndtering
Det skjer at pasienter nekter å ta legemidler. Pasienter med samtykkekompetanse kan velge å avstå fra helsehjelp og legemiddelbruk. Velger de å avstå fra helsehjelp, skal pasientene forklares hvilke konsekvenser det kan få. Det er ikke lov å tvinge eller «lure» i pasienter legemidler. Å blande tabletter og miksturer i for eksempel syltetøy eller annen mat uten pasientens samtykke anses som tvang.
Hvis pasienten ikke har samtykkekompetanse og nekter å motta helsehjelp eller legemidler, kan vi likevel gi helsehjelp med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Loven omfatter personer med demens, psykisk utviklingshemming eller fysiske eller psykiske forstyrrelser som svekker samtykkekompetansen.
Det er bare lov å gi helsehjelp med tvang dersom unnlatelse kan føre til vesentlig helseskade og helsehjelpen anses som nødvendig. Vedtak om tvungen helsehjelp skal fattes av helsepersonell som er ansvarlig for pasienten, og vedtaket er gyldig i ett år. Pasienten skal informeres om vedtaket, og informasjon skal også gis til pasientens pårørende og eventuelle verge.
Legemidler kan inntas på ulike måter
- gjennom munnen (per os): ulike typer tabletter og miksturer
- rektalt: stikkpiller (suppositorier), rektioler og salver
- vaginalt: stikkpiller (vagitorier) og salver
- inhalasjonspreparater: aerosol, Turbuhaler, diskus og væske via forstøverapparat
- injeksjoner: intravenøs injeksjon, intravenøs infusjon, intramuskulær injeksjon og subkutan injeksjon
- på huda: kremer, salver, linimenter, oljer og depotplaster
- i øyne, ører og nese: nesespray, øyesalve og dråper
Utfordringer til deg:
- Hva er et legemiddel?
- Forklar hva det vil si at et medikament har systemisk eller lokal virkning.
- Gi eksempler på medikamenter som virker systemisk, og medikamenter som virker lokalt.
- Gi eksempler på bivirkninger et legemiddel kan gi. Bruk gjerne Felleskatalogens pasientutgave og slå opp på legemidler du kjenner til.
- Hvorfor er det viktig for deg som helsefagarbeider å ha kunnskap om virkning og bivirkning av et medikament?
- Hvorfor er det viktig å observere særlig de eldre for å se etter bivirkninger? Begrunn svaret.
- Eldre pasienter har ofte vanskelig for å svelge tabletter. Hva kan være årsaken til det?
- Diskuter med en medelev hvordan man på en best mulig måte kan administrere og gi medikamenter til eldre mennesker?
- Hva er ditt ansvar som helsefagarbeider dersom du oppdager avvik i bruk av legemidler?
- Hva sier pasientrettighetsloven § 4A om samtykke og bruk av tvang ved legemiddelhåndtering?
- Hvorfor er det viktig at du som helsefagarbeider er bevisst dine egne holdninger til bruk av legemidler? Diskuter dette i klassen.
- Lederen for virksomheten skal vurdere kompetansen til den enkelte helsefagarbeideren og har ansvaret for at forskriftene for medikamenthåndtering følges. Hva innebærer det for deg som helsefagarbeider at du har kompetanse til å håndtere legemiddel?
- Hvordan kan du som helsefagarbeider observere virkninger og bivirkninger av et medikament? Hvorfor er det viktig for deg som helsefagarbeider å ha kunnskap om dette?
Gruppeoppgaver:
- Lag en plakat av menneskekroppen. Merk av på plakaten hvilke områder som kan behandles med ulike legemidler. Hvilke former for legemidler kan brukes på de avmerkede stedene?
- Vi skiller mellom reseptfrie og reseptbelagte legemidler. Lag en oversikt over noen av de mest brukte reseptfrie legemidlene og presenter dem på en plakat eller i et hefte. Bruk Felleskatalogens pasientutgave eller Pasienthåndboken og finn ut hvilke virkninger og bivirkninger de ulike reseptfrie legemidlene har.
Informasjon om legemidler:
Felleskatalogen, Felleskatalogens pasientutgave og Legemiddelhandboka kommer ut både i papirutgave og elektronisk versjon.
Her finnes all informasjon om legemidler, og det er nødvendig at helsefagarbeideren lærer seg å bruke disse oppslagsverkene. I kompendiet Legemiddellære og på nettsidene til Fagforbundet og legemiddelhåndtering finner du mer informasjon.