Hopp til innhold

Fagstoff

Varianter av varmepumper

Varmepumpe er blitt en veldig vanlig varmekilde i boliger i dag. Her skal vi se litt på forskjellige typer varmepumper, hvordan de er bygd opp, og hvordan de fungerer.

Varmepumpen er et nyere oppvarmingsalternativ og er å finne i stadig flere norske hjem. Den er med sin unike virkemåte en løsning for å spare strømutgifter i boliger.

Varmepumpen slik vi kjenner den best i dag, har en utedel som henter energi fra luften, og en innedel som blåser varm luft inn i en bolig. Denne styres enkelt med en fjernkontroll.

Hovedprinsippet

En varmepumpe er et sammensatt system som henter energi i form av varme fra jord, fjell, luft, vann eller sjø. Varmen overføres med et minimalt energiforbruk fra én enhet til en annen. Denne varmen avgis ved en betraktelig høyere temperatur enn den som ble tilført.

Beskrivelse av prosesser i en varmepumpe. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Flere varianter som brukes i dag

Luft-til-luft-varmepumpe

Luft-til-luft-varmepumpe. Varmepumpen har en utvendig del montert på ytterveggen, og vi ser en prinsipptegning for hvordan den generer varme til huset. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Denne varianten henter energien fra fordamperen (utedelen) i luften ute, overfører den først til en kompressor og deretter til en viftedel inne. Viftedelen henter luft fra boligen og legger til den energien/varmen som utvinnes i utedelen, slik at den avgitte temperaturen blir mye høyere enn den som er i boligen. Varmen kan bli opp mot 45 grader celsius. Virkningsgraden på varmepumpen er da avhengig av hvor høy temperatur det er ute. I nordiske forhold er den optimale temperaturen rundt 7 grader celsius. Under disse forholdene kan pumpen forbruke 1000 W og avgi opp mot 3000 W. Blir temperaturen ute lavere enn dette, spesielt fra 0 grader og nedover, vil virkningen gradvis gå ned mot forholdet 1 : 1 – dersom varmepumpen avgir 3000 W, bruker den også cirka 3000 W.

Denne varmepumpen er en rimelig investering og er forholdsvis enkel å montere.

Men den har dårligere varmefaktor enn vann-til-luft-systemer og vann-til-vann-systemer, og man bør derfor kompensere med ekstra oppvarmingsalternativer.

Kostnad: cirka 15 000 kr ferdig montert.

Eksempel: En bolig med årlig energibehov på 20 000 kWh bruker i gjennomsnitt 55 prosent av det totale energiforbruket eller 11 000 kWh på oppvarming. Dersom varmepumpen dekker 60 prosent av det totale oppvarmingsbehovet, vil dette tilsvare en innsparing på 3900 kWh per år. Det vil si at man kan spare inntil 3900 kroner i året. Har man varmepumpen i 4–5 år, vil man i dette tilfellet spare inn innvesteringen på cirka 15 000 kroner.

Vann-til-vann-varmepumpe

Vann til vann- varmepumpe. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Denne varianten henter energien fra en lukket vannsløyfe som går i fjell, borehull, sjø eller vann. Vannet (kollektormediet) som sirkulerer i denne sløyfen, henter fra 5 til 8 grader fra det laget sløyfen ligger i, og avgir cirka 3 grader celsius i varmepumpen (kondensatoren), deretter til en viftedel inne. Viftedelen henter luft fra boligen og legger til den energien/varmen som utvinnes i utedelen, slik at den avgitte temperaturen blir mye høyere enn den som er i boligen (pumpen kan avgi opp mot 45 grader celsius.) Virkningsgraden på varmepumpen er veldig stabil siden temperaturen i jord og fjell er veldig stabil. Temperaturen er også forholdsvis stabil i vann og sjø.

Denne oppvarmingen har god varmefaktor, men krever mye monteringsarbeid og er en kostbar investering.

Kostnad: cirka 200 000 kroner ferdig montert.

CC BY-SASkrevet av Steinar Olsen og Magnar Lynglund.
Sist faglig oppdatert 08.03.2018

Læringsressurser

Varme og varmestyring