Hopp til innhold

Fagstoff

Sykdommer i respirasjonsorganene

Respirasjonsorganene sørger for at kroppen får oksygen. Blodet strømmer gjennom lungene og tar opp oksygen fra lufta vi puster inn. Sykdommer i respirasjonsorganene hemmer oksygenopptaket, og det får alvorlige konsekvenser.
En eldre mann puster i et hvitt undersøkelsesinstrument mens en smilende helsefagarbeider sitter i bakgrunnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Flere av de vanligste sykdommene som rammer respirasjonsorganene, er knyttet til livsstil.

Sykdommer i respirasjonsorganene hemmer oksygenopptaket på to måter:

  • Irritasjon i luftrøret og bronkiene fører til at veggene i luftrøret hovner opp, og det produseres mye slim. Dette hemmer lufta som skal strømme inn og ut av lungene, og utskiftinga av luft i hvert åndedrag blir redusert.
  • Alveolene, de små blærene der oksygen strømmer fra lufta og over til blodet, blir deformert. Dette fører til at overflaten der gassutvekslinga skjer, blir redusert. Når blodet forlater en lunge med deformerte alveoler, inneholder det mindre oksygen enn om lungen hadde vært frisk.

Luftveissykdommer

Kols

Kols er en samlebetegnelse på ei gruppe kroniske lungesykdommer som rammer respirasjonsorganene, og som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. De vanligste undergruppene av kols er kronisk bronkitt og emfysem.

Kronisk bronkitt

Ved kronisk bronkitt har bronkiene en vedvarende betennelse. Det fører til permanent forsnevring av luftveiene og økt slimproduksjon. Det oppstår ofte lungebetennelser.

Emfysem

Emfysem innebærer at lungeblærene er utvidet og delvis ødelagt, slik at de blir mindre elastiske og det blir vanskelig å puste. Pasienten blir tungpustet.

Astma

Ved astma trekker bronkiene seg sammen slik at luftveiene blir innsnevret. Astma kommer gjerne som anfall, og pasienten kan ha perioder uten plager. Ulike faktorer kan utløse astmaanfall.

Personer med allergier har større risiko for å utvikle astma enn andre.

Tegning som viser oppbygningen av gassutvekslingssystemet. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Luftveiene

Personer som har lungesykdommer som kronisk bronkitt, emfysem, astma eller kols, er mer utsatt for å få infeksjoner, for eksempel lungebetennelse, i luftveiene.

Luftveiene rammes også av infeksjoner som fører til forkjølelse, bronkitt eller lungebetennelse. Dette er sykdommer som alle kan få, og som leges av seg selv eller ved hjelp av antibiotika.


Sykdommer i respirasjonsorganene

Personer med luftveissykdommer har ofte kronisk hoste. De puster fort og ikke så dypt som normalt. De opplever at det er tungt å puste. Hvis tilstanden er alvorlig, kan pasienten få følelsen av at han eller hun blir kvalt. Dette er ofte forbundet med redsel eller angst.

Man antar at røyking er den viktigste årsaken til alvorlige sykdommer i respirasjonsorganene. Tobakksrøyk inneholder små partikler som irriterer og fører til økt slimproduksjon i luftrør og bronkier, noe som igjen utløser hosterefleksen. Hosting er kroppens forsøk på å fjerne de stoffene som irriterer, og det ekstra slimet som produseres. Tobakksrøyk gjør også alveolene mindre elastiske og skader overflaten mellom luft og blod.

Flere av partiklene og gassene i tobakksrøyk er også kreftframkallende. Det vil si at de påvirker cellene slik at de begynner å danne svulster. Lungekreft er en alvorlig sykdom, og den er vanskelig å oppdage tidlig nok til at den kan behandles. Lungekreft blir regnet for å være en av de kreftformene som oftest fører til død.

Utfordringer til deg

  1. Hvilke sykdommer i respirasjonsorganene kjenner du til?

  2. Hvorfor er personer med lungesykdommer mer utsatt for infeksjoner i luftveiene?

  3. Hvilke livsstilsfaktorer kan påvirke respirasjonsorganene?

Relatert innhold

Respirasjonsorganene, som også kalles åndedrettsorganene, består av nesen og munnen, luftrøret og lungene. Respirasjon betyr å puste.

CC BY-SASkrevet av Wenche Heir. Rettighetshaver: Norsk Helseinformatikk
Sist faglig oppdatert 02.03.2022

Læringsressurser

Sykdommer i respirasjonssystemet