Hvorfor antropologer har vært opptatt av slektskap
I enkelte kretser ble antropologi humoristisk omtalt som kinshipology. Andre fagområder stilte seg med andre ord forundret til antropologers stadige interesse i slektskap. Lite visste de at antropologer hadde oppdaget hvor viktig familie og slekt var i enkelte samfunn.
For mange samfunn er slektskapet selve grunnpilaren i samfunnet. Spesielt i det vi kaller for ikke-industrialiserte samfunn, og det er denne type samfunn antropologer tradisjonelt har vært opptatte av. Nå må det selvfølgelig påpekes at slektskap også er viktig i moderne områder, men i tradisjonelle samfunn har slektskap og politisk styresett ofte gått hånd i hånd, eller så har det spilt en sentral rolle for organiseringen av samfunnet. I slektsbaserte samfunn besitter slekten på mange måter de rollene som staten har i mer moderne samfunn.
I tillegg skal vi ikke se bort fra det åpenbare. Familie og slekt er kilder til trygghet, kunnskap, identitet og nærhet. Står man uten familien sin, mister man også mye av stabiliteten i livet. Samtidig er samfunnet avhengig av at medlemmene forplanter seg. Uten slekters gang vil samfunnene sakte, men sikkert, forvitre.
Slektskap har også vært viktig for å forstå overføring av samfunnsmedlemskap, rettigheter og ressurser. Hvem som skal motta hva, er ofte avhengig av hvordan slekten er organisert.
Det er med andre ord mange årsaker til at antropologer til tider har vært oppslukte av slektskap. Ikke bare har det vært viktig for å forstå hvordan samfunn har vært organisert, og hvordan de har overlevd, men det har også vært sentralt for å skjønne hvordan samfunnsmedlemmene oppfatter seg selv.
Ulike perspektiver på slektskap
Vi skal i en senere tekst gå nærmere inn på hvordan sosialantropologer ser på slektskap og ekteskap. Likevel kan det allerede her være fruktbart å nevne noen sentrale elementer på hvordan antropologer forholder seg til temaet. På den måten får vi et lite overblikk før vi går i dybden på emnet.
Antropologer har stort sett brukt to perspektiver i studiet av slektskap. Mange har tatt i bruk det man kaller for avstamningsteorier. Disse teoriene sier at gruppemedlemmene stammer fra felles forfar eller formor. Selv om mange mener at disse teoriene er de viktigste, er det likevel flere som sogner til det vi kaller for allianseteorier. De går ut på at grupper danner viktige allianser gjennom ekteskap. Slike allianser kan blant annet være viktig med tanke på politisk og militært samarbeid, alt avhengig av hvilke behov som må dekkes. Altså betyr dette at ekteskapet knytter grupper, og ikke individer, sammen.
Ifølge Thomas Hylland Eriksen er det mange som vil argumentere for at avstamningsteorier ofte kan brukes for å forstå en rekke afrikanske samfunn, mens allianseteorier vil være nyttige når det kommer til å studere hvordan slektskap i melanesiske samfunn organiseres. Eksempel på det siste kan være urfolksgrupper på Ny-Guinea.
Seks måter å regne slektskap på
Hvis vi ser bort fra de to overordnede perspektivene, kan man trekke frem seks mulige måter å regne slektskap og overføring av gruppemedlemskap på:
1. Patrilineært: Slektskapet regnes gjennom farslinjen.
2. Matrilineært: Slektskapet regnes gjennom morslinjen.
3. Dobbelt: Noen deler av slektskapet og arven regnes gjennom morslinjen, mens andre deler av arven regnes gjennom farslinjen. De to slektslinjene holdes atskilt.
4. Kognatisk: Slektskap og arv overføres gjennom begge slektslinjene.
5. Parallelt: Her overfører menn rettigheter til sønnene, mens kvinner overfører sine rettigheter til døtrene. Dette er en sjelden slektskaps- og arvevariant.
6. Kryssende: En sjelden motsats til den forrige, hvor menn overfører arv og rettigheter til døtrene sine, mens kvinner overfører arv og rettigheter til sønnene sine.
Uansett hvilket navn man bruker, så dreier det seg i stor grad om hvem man er i slekt med og hvilke rettigheter som følger slektskapet. Hvordan rettighetene fordeles, varierer fra gruppe til gruppe. I noen samfunn blir farssiden prioritert, mens andre samfunn igjen prioriterer morssiden. Dette viser bare at det er stor variasjon i hvordan man regner slektskap. Det som virker vanlig for oss, behøver ikke være fasiten i andre deler av verden.
Kilde:
Hylland E. T. (2004). Små steder – store spørsmål. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.