Nettverk
Et nettverk er, kort forklart, personer som antropologen blir kjent med både før og under selve feltarbeidet. Disse personene er ikke nødvendigvis tilfeldig valgt. Antropologen ser seg ut personer som hun antar kan bidra til forskningsprosjektet, noe som betyr at nettverket er valgt ut av praktiske årsaker.
Selv om nettverket skal fungere som en informasjonskilde, hender det ofte at antropologen blir venner med dem hun skal snakke med. Det behøver selvfølgelig ikke å være negativt. Hvis hun skal oppholde seg på et fremmed sted over lengre tid, er det viktig å trives, og da hjelper det å ha venner på stedet. Hvis antropologen trives, kan det også bidra positivt til forskningsprosjektet.
De personene som utgjør nettverket, og som antropologen velger å snakke med, kalles for informanter.
Informanter
Informanter er altså personer som har kunnskap om det emnet sosialantropologen skal undersøke. Jobben med å komme i kontakt med informanter er med andre ord svært viktig, ellers blir det vanskelig å samle inn den informasjonen antropologen er ute etter.
Når og hvor dette arbeidet skal starte, varierer selvfølgelig fra prosjekt til prosjekt. Enkelte tar kontakt lenge før de drar ut på feltarbeid, mens andre venter til de har funnet seg til rette på sitt nye "hjemsted". I noen tilfeller er det faktisk ikke mulig å bli kjent med informanter før man ankommer felten, mens andre ganger er det naturlig å ta kontakt på forhånd. Kan du tenke deg noen forskningsprosjekt hvor det er vanskelig å ta kontakt med informanter på forhånd?
Som med alt annet, finnes det også ulike kategorier informanter, og nedenfor skal vi gå inn på et lite utvalg av dem.
Gatekeepers
Til å begynne med kan det være lurt å komme i kontakt med såkalte gatekeepers, eller dørvoktere. En dørvokter er en person som har makt til å åpne opp eller stenge igjen forskerens tilgang til felten. Hvis man klarer å opparbeide seg et godt forhold til denne type personer, kan arbeidet med å skaffe seg informanter og informasjon mye lettere.
Dørvokteren kjenner mange personer som kan være nyttige for forskeren. Hvis antropologen skal gjøre undersøkelser i en kriminell gjeng, er det for eksempel naturlig å oppsøkte lederen i gruppa. Han vil sitte med makten til å gi antropologen tilgang til det miljøet og de personene hun ønsker å studere, eller så kan han stenge tilgangen. På den måten fungerer han som en dørvokter. Han kan lukke opp døren, eller lukke den igjen.
Dette er en utfordring som stiller krav til antropologens sosiale ferdigheter. Hun må klare å presentere seg og prosjektet sitt på en sånn måte at dørvokteren får tillit til henne. Hvis hun klarer det, vil også dørvokteren gi henne tilgang til det hun ønsker.
Spesialiserte informanter
Spesialiserte informanter er personer som har god kjennskap til det antropologen er ute etter. Hvis vi går tilbake til eksemplet om kriminelle gjenger, vil en spesialisert informant for eksempel være lederen i gruppa, et gruppemedlem eller en politietterforsker som har lang erfaring med denne type grupper. Hvem antropologen snakker med, spiller med andre ord en stor rolle. Hun må velge informanter som kan fortelle henne det hun ønsker å vite.
Nøkkelinformanter
Nøkkelinformanter er også personer som vet mye om det emnet antropologen forsker på, men i motsetning til spesialiserte informanter er nøkkelinformanter personer man ofte utvikler et nært forhold til. Dette skjer blant annet fordi antropologen møter nøkkelinformantene gjentatte ganger, eller i hvert fall flere ganger enn «vanlige» informanter.
De kalles imidlertid ikke for nøkkelinformanter bare fordi man møter dem mange ganger. De er som nevnt personer som har informasjon antropologen har bruk for, og i noen tilfeller besitter de en unik rolle i forhold til det antropologen skal undersøke.
Her kan den kriminelle gruppa nok en gang fungere som et eksempel. Hvis målet med undersøkelsen er å finne ut hvordan reglene innad i gruppa er, kan det være fruktbart å snakke med et vanlig medlem. Han vil være i direkte kontakt med reglene og har kanskje kjent både de positive og negative konsekvensene ved reglene på kroppen. En leder vil muligens pynte på informasjonen, mens en som er direkte berørt er kanskje mer villig til å fortelle det slik som det er.
Et annet eksempel kan være antropologen som skal undersøke kjønnsrollemønsteret i en urfolksgruppe. Da vil det være sentralt å snakke med de kvinnelige medlemmene av gruppa, spesielt siden menn kan ha en annen oppfatning av situasjonen.
Antropologen bør altså være kritisk når hun skal velge hvem som skal være hennes nøkkelinformanter.
Uansett hvem nøkkelinformantene er, spiller de en viktig rolle når antropologen skal skaffe seg den informasjonen hun er ute etter. Derfor er det viktig at hun bruker tid på å finne dem som i størst mulig grad kan bidra til forskningsprosjektet hennes.
En del av feltarbeidet
Til slutt er det viktig å understreke at arbeidet med sette sammen et nettverk, og samtalene med informantene, er en del av det antropologiske feltarbeidet. Dette er som regel personer antropologen omgås og deltar i aktiveter med, noe som betyr at det er en viktig del av den kvalitative metoden. I felten er dette med andre ord noe de aller fleste antropologer jobber aktivt med.