Hva er mobbing?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Sara Johannessen

De siste årene har det gradvis vokst fram en nokså samstemt forståelse av hva mobbing er, og hvordan mobbing bør defineres. I Norden har det siden 1980-årene blitt forsket mye på mobbing og hvordan mobbing skjer. De mest brukte forskerne og kompetansesentrene vi benytter oss av her i Norge, er Zero, program mot mobbing, laget av Erling Roland ved Senter for atferdsforskning i Stavanger, og Dan Olweus sitt kjerneprogram mot mobbing, laget av Olweus-gruppa i Bergen. Begge programmene er kjent i skolen.

Et viktig element i definisjonene av begrepet mobbing er at det er ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Det vil si at det er en fysisk eller psykisk ubalanse slik at offeret ikke er i stand til å forsvare seg fysisk eller sosialt i situasjonen. Dette siste, og noen ganger avgjørende punktet, er med på å skille situasjoner fra å være en konflikt, krangel eller lignende til å bli mobbing.

Felles for definisjonene av mobbing er at de beskriver handlinger som er negative, uvennlige og aggressive. En aggressiv handling har til hensikt å skade eller såre en annen, og mobbing blir beskrevet som en handling som har en slik intensjon, og at krenkelsene er gjentakende og systematiske.

Mobbing kan ta ulike former alt etter hvilke virkemidler mobberne bruker. Det kan være

• fysisk mobbing – som for eksempel å slå, sparke, lugge, spytte, dytte, ødelegge tingene til den som blir mobbet, og så videre
• verbal mobbing – som for eksempel å si stygge, nedlatende ting om offeret, true, spre usanne rykter, bruke krenkende og grove ord og så videre

Forskere har funnet ut at den verbale formen for mobbing er den mest brukte i alle aldersgrupper og blant begge kjønn. Det kan se ut til at motivene for mobbingen blant gutter og jenter kan være ulike. Guttene blir i større grad stimulerte av maktfølelsen de kan få ved å skape avmakt, mens jenter i større grad blir stimulerte av den tilhørighetsfølelsen og intimiteten som oppstår i gruppa ved mobbingen.

En finsk forsker, Christina Salmivalli, har forsket mye på mobbing blant jenter. Jenter bruker ofte en form for mobbing som forskerne kaller relasjonell mobbing. Denne formen for mobbing kan ofte være usynlig og bære preg av utestenging, ryktespredning og manipulering. Jentemobberne er ofte ressurssterke og populære jenter som er flinke på skolen og godt likt av lærerne. De voksne aner lite om at disse jentene er mobbere, og de som blir utsatt for mobbingen, blir sjelden trodd. Denne formen for mobbing fører til at de som blir mobbet, blir mindre tillitsfulle og mer ensomme og mistenksomme overfor andre. De får en følelse av at det er dem selv det er noe galt med, og at alle andre er vellykkede. Dette fører til at det oppleves veldig vanskelig å si ifra til noen om denne mobbingen.

De siste årene har det kommet nye former og kanaler for mobbing. Mobiltelefoner og Internett er blitt mer vanlig og kan brukes for å mobbe og henge ut andre. Denne formen for mobbing er annerledes fordi mobberen og den som blir utsatt for mobbingen, ikke fysisk er sammen. Denne formen for mobbing er likevel svært alvorlig og er hardt for den det gjelder.