Etos, logos og patos
Det er viktig med kunnskap om hvilken appellform som passer best i den situasjonen du skal uttrykke deg i. Det er også viktig å ha kunnskap om hvem du snakker til, for å vite om du skal spille på troverdighet, fornuft eller følelser. Når du skal bruke retorikk til å utrykke deg, eller når du skal analysere retorikken i et medieuttrykk, bruker du de retoriske appellformene etos, logos og patos.
Når du snakker til andre på en overbevisende måte, når du vil at det du sier, skal ha betydning, da kan man si at du bruker retorikk. For eksempel, hva vil fungere best hvis du vil overbevise en venninne til å melde seg inn i det samme politiske ungdomspartiet som du selv er med i? Er det troverdighet, fornuft eller følelser? Eller kanskje litt av hver?
Etos
Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Når du skal uttrykke deg, er det viktig at den du snakker til, har tiltro til at det du sier, er sannsynlig eller sant.
For eksempel: «Jeg har brukt bodylotion fra The Body Shop i fem år, og derfor vet jeg at dette er et godt produkt.»
Logos
Logos handler om de faktiske argumentene eller påstandene i det du sier. De du snakker til, blir overtalt når de opplever resonnementene som sanne eller sannsynlige.
For eksempel: «Dyr føler smerte, derfor bør vi forby produkter som er dyretestet.»
Patos
Patos blir ofte oversatt til «følelser». I retorisk sammenheng vil det si at vi overbeviser gjennom å vekke bestemte følelser hos publikum.
For eksempel: «Bruk denne bodylotionen, fordi du fortjener litt luksus i hverdagen.»
Retorikk i mediefaget
Retorikk knyttes tradisjonelt til overtalelse gjennom skrift- og talespråk. I mediefagene bruker vi et utvidet tekstbegrep, som omfatter alle medieuttrykk. Det vil si at vi ser på retorikk i bilder, farger, lyd, musikk og levende bilder, og i kombinasjoner mellom flere medieuttrykk.