Hva former identitet?
Hva er det som former oss og gjør oss til den vi er? Er det de genene vi arver fra foreldrene og familien vår, eller er det forholdene vi vokser opp under, for eksempel hjemstedet, familien, venner og skolen? Det er summen av arv og miljø som danner identiteten vår.
Vi er alle utstyrt med et sett gener som danner grunnlaget for utseendet vårt og spiller en rolle i utviklingen av personlige egenskaper. Alle har også en egen livshistorie som gjør oss til den vi er i dag. Mennesker, omgivelser og hendelser rundt oss påvirker hvem vi er. Framtiden formes alltid av de mulighetene vi får, og de valgene vi gjør selv. Særlig for barn og ungdom er innflytelsen fra andre viktig. Denne prosessen kaller vi sosialisering. Vi skiller mellom to typer sosialisering: primærsosialisering og sekundærsosialisering. Primærsosialisering er det du har med deg fra din nærmeste familie. De har lært deg å snakke, tenke, skille mellom rett og galt, hva som er gode og dårlige vaner, og hvordan du bør oppføre deg mot andre. Når vi tenker på dette er det ikke rart at mange vokser opp til å bli ganske like foreldrene sine. Sekundærsosialisering er det du får med deg fra andre du har jevnlig kontakt med utenfor familien. Eksempler kan være det du lærer på skolen, gjennom venner og gjennom fritidsaktiviteter. De du er mest sammen med, er også viktige bidragsytere til hvordan du ser på deg selv og verden rundt deg, kanskje særlig i tenårene
Selv om identiteten vår blir formet ut fra vår egen livshistorie, er det noen ting som går igjen som tydelige identitetsmerker som påvirker alle. Det første identitetsmerket er kjønn. Foreldre framhever ofte kjønnsforskjellene ved hjelp av klær som gjør det tydelig at det er snakk om en jente- eller guttebaby. De fleste små barn er veldig bevisste sin egen kjønnstilhørighet.
Et annet forhold som kan påvirke identiteten vår, er hvilken livsfase vi er i. Samfunnets forventninger til den aldersgruppen du befinner deg i, spiller en viktig rolle. Et barn former sin identitet fram mot ungdomstiden. Gjennom tenårene frigjøres barnet fra foreldrene og får mer ansvar. Ofte identifiserer ungdommer seg med andre på samme alder.
Vi former vår egen identitet gjennom å velge hvem vi skal være venner med, hvilke aktiviteter vi ønsker eller ikke ønsker å holde på med, gjennom utdanning og etter hvert jobb. Vi opplever oss selv som selvstendige og unike mennesker, som har mulighet til å forme oss selv, til å etablere en egen identitet, gjennom klesvalg, frisyre, handlinger og holdninger.
Nettidentitet
Vår identitet kommer også til uttrykk gjennom kommunikasjon med andre på internett. Blogger og sosiale medier gir oss mulighet til å presentere oss selv og våre meninger for et større publikum, ofte også på tvers av landegrenser. Internett har gjort det enklere å nå ut til andre med samme interesser som oss selv. Vi kan i stor grad dele vårt eget liv med andre dersom vi ønsker det. For eksempel er bloggere blitt forbilder for andre når det gjelder livsstil, utseende og ytringer. Men kravet til deltakelse på sosiale medier og synlighet kan også føre til et press på den enkelte. Mange opplever negativ oppmerksomhet på nettet, og nettmobbing er blitt et nytt fenomen. Det kan også være vanskelig å opprettholde vennskap og få med seg hva som skjer, dersom man ikke deltar selv. Og det kan settes spørsmålstegn ved om mange kan velge bort å ha en nettidentitet uten at det får konsekvenser. Dette viser også at identiteten din ikke bare blir formet av dine egne valg, men også av andres definisjoner av deg.