Teltplassen bør ha:
- tørr og jevn bakke som gir godt feste for teltpluggene
- le for vinden
- lett tilgang til vann
- lett tilgang til brensel
Er dere et stort følge er det klokt å tenke gjennom og planlegge leiren på forhånd. Hvor finner vi vann? Hvor er det nok plass til teltene? Hvor og hvordan organiserer vi kokested, spisested, oppvask, kroppsvask og latrine?
Les mer
Se for deg hvordan plassen vil se ut etter en dag med sprutregn. Er dette egentlig en god plass? Steder med frodig og irrgrønt, høyt gress og lett fuktig mold, blir fort til en gjørmepytt hvis været slår om. I stor skog fortsetter regnværet lenge etter at skuren har passert, fordi det er mye vann som skal dryppe fra barnåler og løv. Maurtuer er flotte å se på, men ligger de for nære teltet, kan matvarer og soveposer fort få flere gjester enn du setter pris på. Om høsten er frostrøyken kaldere og rimet tykkere langs vann og elver enn litt opp i dalsiden. I åpne områder, langs vann, på fjellet eller ved kysten er det trivelig med en plass med god utsikt, men tenk også på at vinden får godt tak på slike plasser. Det er ikke lett å få sove når vinden røsker og rister i teltet. Teltplassen bør ligge i le for den retningen vinden blåser mest fra, ha vakker utsikt, gjerne med morgensol og ikke for langt til godt vann. Krev at teltplassen skal være helt flat og fri for steiner, stubber og tuer. Om du ikke klarer å hvile og sove godt, mister friluftslivet fort sin sjarm. De fleste teltene tar fra to til ti minutter å reise, så unn deg derfor en halvtime til å grave teltplassen helt flat og jevn. Ligger teltet på lett fuktig gressbakke, kan det også lønne seg å grave en grøft rundt teltet som leder vekk eventuelt regnvann. Å gjøre det først når uværet har startet, er en sur opplevelse.
Spør grunneieren
All utmark i Norge eies av noen, enten staten, et sameie eller en privat grunneier. Friluftsliv er en fritidsbeskjeftigelse for en stor del av oss. Skal du tilbringe mer en natt eller to i samme område, bør du varsle grunneier på forhånd. I mange strøk er det særskilte bestemmelser om hogging av både bar og kvist. Hvis du ikke på forhånd har innhentet tillatelse på forhånd, kan du risikere store erstatningssøksmål. Skog representerer i dag store verdier. Grunneiere er særlig engstelige for skader på foryngelsesfelter, plantefelter og ungskog. Hold deg derfor alltid unna slike områder. På dyrket mark og i plantefelt er det ikke fri ferdsel hele året. Respekter at det finnes andre brukerinteresser enn friluftsliv.
Kan vannet drikkes?
Uten godt vann klarer vi oss ikke. Mange utlendinger gjør store øyne når de ser at vi uten videre kan gå bort til en bekk eller innsjø og drikke og lage mat av vannet. Velg en leirplass rimelig nær en god vannkilde. Som hovedregel kan vi si at alt rennende, kaldt vann er drikkbart. Vannet bør være klart, uten bismak, lukt og grums. Bekker som renner forbi gårder, boliger og bebyggelse, skal du generelt være forsiktig med. Stillestående og varmt vann kan inneholde bakterier. Vær derfor nøye med valg av vannkilde.
Kokestedet
Tenk praktisk når du velger kokested. La det være plass nok til å koke både hovedrett, suppe og velling til frokost. Vellingen kan du helle på en termos eller sette i en høykasse for å koke ferdig. Om morgenen er det bare å varme den opp, så er den ferdig. Ordne deg praktisk med vann, spisested og plass for oppvask. Legg vekt på at det er le der du koker. Bare et lite drag i lufta stjeler mye varme både fra et bål og en primus.
Oppbevaring av mat
Spisestedet ligger like ved kokestedet. Brukes leiren flere dager, er det ingen sak å få satt opp både krakker, stoler og bord. Hyller og stativer til å koke på og bestikk hører også med. Matvarene oppbevares på samme måte som hjemme. Ting som krever kjøleskap, plasserer du i en jordkjeller eller i rennende vann. Jordkjelleren er en grøft i litt fuktig jord på en skyggefull plass. Grøften dekkes med stokker og et tykt lag jord og stein. En tett luke eller dør er nødvendig. Du kan også pakke inn matvarene i en våt skjorte, sekk eller i et teppe og plassere dem under en stein eller et annet sted hvor skyggen er god. Flasker kan du fortøye i en bekk.
Latrine
Bor dere mer enn en natt på et sted, er ordnede sanitærforhold helt nødvendig. Grav en dyp grop, legg torv, jord og mose ved siden av. Med en sittegren eller sitteplate over hullet samt en pinne for toalettpapir ved siden av, har dere en ekte enseters utedo.
Les mer
For å unngå lukt og fluer kastes litt jord og torv over etter hvert bruk. Legg latrinen et stykke vekk fra leiren, og pass på at værdraget står vekk. Husk å plassere utedassen slik at den ikke forurenser drikkevannet. Det kan være nødvendig å grave et nytt hull etter noen dager når det gamle er blitt fullt. I nærheten av latrinen bør det stå vaskefat, såpe, en vanndunk og et håndkle.
Hold orden
Selv om du er på ferie, trives de færreste på en rotete, skitten og lite innbydende plass. Det er mye tid spart ved å holde kontroll på utstyret. Er det rent og ordentlig i leiren, blir det også trivelig. Dere sparer mye tid på å slippe å lete om alle passer på å ha sine saker i sekken, eller hengt på faste plasser, når tingene ikke er i bruk. Bli enig med de andre i leiren om en fast leirorden.
Rydd opp etter deg
De mest populære friluftsarealene benyttes av mange mennesker i løpet av et år. Sørg for å rydde skikkelig opp etter dere. Det skal ikke være noen synlige merker eller spor som viser at det har bodd folk her. Absolutt alt avfall som ikke brenner fullstendig opp, skal bringes med hjem. Ikke la det ligge igjen utbrente hermetikkbokser og glassbiter på bålplassen. Sørg for at leirområdet ser minst like innbydende ut når dere drar som da dere kom. Friluftsliv er å vise hensyn, både til naturen og andre brukere - sporløs ferdsel er et naturlig mål. Vi er alle glade for å få lov til å ferdes i urørt og frodig natur. Det gjelder å verne den både mot slitasje og forsøpling, slik at også barna våre kan få oppleve urørt natur.
Teltet
Teltet er hjemmet ditt på tur. Bli kjent med det i god tid før du drar, både for å få erfaring i å bruke det, og for å kontrollere at alle stenger, barduner og plugger er til stede - og ikke minst for å oppdage løse hemper eller rifter i duken.
Les mer
Tenk gjennom hvordan du lettest pakker og reiser teltet i vind, og hvordan du kan få det opp i en fei om du blir overrasket av kraftig regnvær. Det finnes mange typer telt i forskjellige prisklasser til forskjellig bruk. Før du kjøper telt, bør du tenke gjennom under hvilke forhold du skal bruke det: sommer, vinter eller begge deler? Et sommertelt koster mindre, er lettere og tar mindre plass enn et helårstelt. Vi skiller mellom sommertelt, 3-sesongerstelt og helårstelt. Skal du bære teltet på ryggen, eller har du tilgang på annen transport? Er dere mange som ofte ferdes sammen, skal dere likevel tenke på at det er lettere å finne teltplass til to små telt enn til ett stort. Du kan beregne 0,65 ganger 2 meter som soveplass for hver enkelt beboer i teltet. På turer som varer mer enn en uke, bør hver person eller hvert par ha sitt eget telt. Det er tøft psykisk å leve tett på andre dag etter dag, uten noen mulighet til å kunne trekke seg tilbake og være seg selv, å være helt i fred, slik vi gjerne kan til daglig.
Presenningen
Den enkleste bivuakken er en tykk, gjennomsiktig plastpresenning på tre ganger fire meter og noen meter tau eller hyssing. Med greiner, stein, bergvegger og framspring lager du deg på denne måten alle typer telt. Lag et skjelett av greiner eller stokker, og trekk presenningen over. Dermed har du et rimelig telt.
Les mer
Lag reisverket slik at fuktig luft kan komme ut, ellers begynner det bare å dryppe fra taket. Presenningsteltet er billig og enkelt, men vær oppmerksom på kondensproblemet. Legg særlig vekt på at teltet er så høyt at det ikke kommer i kontakt med soveposen. Ellers ledes ikke vanndampen effektivt vekk, men blir igjen inne i posen og gjør tilværelsen klam. I butikkene får du kjøpt ferdige bivuakkduker. Den vanligste i Norge er Fjellduken. Du kan også kjøpe ferdig nylonduk og sy på hemper, maljer, borrelås eller glidelås slik du synes er best. En fin bivuakkduk er tre ganger fire eller tre ganger tre meter. Det er bare fantasien som setter grenser for hva den kan brukes til. I tillegg til telt kan du lage basseng for vask eller oppbevaring av levende fisk, båt for kryssing av vassdrag, poncho, vindsekk, reflektorskjerm, underlag for slakting og transport av vilt og mye mer.
Lavvo
Lavvo er samenes sommerbolig som de bruker når de følger reinflokkens vandring. Lavvoen er et pyramideformet telt som ligner indianernes tipier. Den består av et skjelett av rajer eller tre/ aluminiumstenger som det er trukket bomullsduk eller presenning over. Inne i lavvoen lager du bål eller bruker en vedovn. Gulvet er gjerne kledd med tørkede reinskinn.
Om sommeren holder røyken fra bålet myggen unna, og om vinteren fyres teltet til en varm og god bolig. Klær kan tørkes på snorer i teltet, og kjøtt kan henges til røyking i taket. Lavvoen kan du lett lage selv av presenning eller bomullsduk, men de leveres også ferdige. Ulempen med lavvoen er vekten dersom du må frakte med deg rajene/stengene og teltduken på ryggen. En lavvo er en fin ramme rundt sosialt samvær når været ikke er særlig gjestmildt.
Gapahuken og barhytta
Det finnes mange modeller av gapahuker, men de fleste består av en skråvegg som du ligger under. I bunnen av boligen er det et tykt lag av granbar som du ligger på. Foran inngangen skal det være et skikkelig bål, og på den andre siden av gapahuken kan det gjerne være en vegg av granbar som reflekterer strålingsvarmen fra bålet inn i gapahuken. For å slippe unna erstatningskrav fra grunneieren er det lurt å spørre om lov på forhånd. Du kan også lage gapahuk ved å lage et flettverk av løvverk som du kler med en presenning.
Steinhytta
Har du god tid, en sterk rygg og er i et fjellområde med skiferheller eller annen flat stein, kan du i løpet av en god dag lage et lite krypinn. Den beste løsningen er gjerne å finne en stor stein eller et framspring i en bergvegg som kan tjene som tak, og så bygge opp veggene på sidene med stein. Dersom du legger arbeid i å tette alle sprekkene i muren med mose og kler gulvet med ris, bar eller lyng, kan steinhytta bli et lunt husvære. På fjellet finner du ofte gamle torvtekte steinbuer som har stått i mange hundre år, og som fortsatt nyttes flittig som krypinn for slitne og kaffetørste jegere, fiskere og vandringsmenn.
Improviserte bivuakker
Av og til kan man feilberegne tiden og bli så forsinket at det er enklest å overnatte der du er. Med en kniv og en lighter eller fyrstikker behøver du ikke lide nød selv på sene høstkvelder, uten sovepose eller annet bivuakkutstyr. Finn en lun, tørr og trekkfri plass. Samle rikelig med ved og bark til et leie. Gjør opp et lite bål, og sørg for nok ved til at det varer natten ut. Bak deg kan du lage en reflektorskjerm hvis du ikke har en stein eller en fjellvegg. Foran deg har du bålet og bak bålet en reflektor som også reflekterer varmen mot deg. Hvis du vil sove ved siden av bålet uten sovepose, er den beste stillingen å ligge i fosterstilling med korsryggen nærmest bålet.
Sengen
Ligger du ikke godt, sover du heller ikke godt. De selvoppblåsende skumgummifylte luftmadrassene er det mykeste og behageligste underlaget du kan få i butikkene. Noen lag med tørket reinskinn er heller ikke å forakte. Legg litt arbeid i å re skikkelig. Ligger du på en kald og rå bakke formelig ber du om ubehageligheter både på kort og lang sikt. Med litt tørr mose, tørt gress, strå eller høy under det medbrakte underlaget kan du sove like godt ute i sovepose som hjemme.
Vi fyrer opp
De fleste telt kan du med litt forsiktighet fyre opp til 20,– 30 varmegrader uansett om det er 30 eller 40 kuldegrader ute. Du kan tørke klær og slappe av i nettoen, uansett hvor kaldt det er utenfor. Som varmekilde bruker du propanapparat eller parafinprimus. Apparater som bruker renset bensin, avgir giftig gass. Brannfaren er dessuten også for stor. Apparater som bruker rødsprit, lukter sterkt. Propanapparatet virker bare ved temperaturer over null grader.
Les mer
Ved fyring i telt er det noen forsiktighetsregler det er smart å etterleve: 1. Blir du trøtt i varmen fra primusen og kjenner at du holder på å sovne, må du slokke primusen og krype ned i soveposen. Å sovne fra en brennende primus eller et kokeapparat har skapt altfor mange tragiske ulykker. 2. All opptenning av kokeapparater bør skje ute. Om været er for dårlig, kan du åpne glidelåsen og tenne opp med åpningen oppe. Under oppvarming av parafinprimusen blir det mye os som kan gi hodeverk. Når parafingassen antennes, kan flammen bli over en halv meter høy, dersom brenneren ikke er tilstrekkelig forvarmet. Vær særlig oppmerksom på lekkasje fra gasskokeapparater. Er det gass i teltet fra før, og du tenner en fyrstikk, kan resultatet bli grusomme forbrenninger. 3. Alle kokeapparater produserer den giftige gassen karbonmonoksid, CO. Denne gassen har verken farge, lukt eller smak og vil under normale forhold luftes ut gjennom teltets ventilasjonssystem. Når du smelter snø og is eller varmer opp kalde ting, produseres det særlig mye av denne gassen. Likeledes vil det bli mye slik gass hvis brenneren på kokeapparatet fungerer dårlig. Om vinteren graver vi gjerne ned teltet med snø rundt bunnen, slik at luftgjennomstrømningen blir liten og risikoen for forgiftning øker. Sørg derfor alltid for god ventilasjon ved bruk av kokeapparater i små fjelltelt. 4. Det er lett å bli trøtt i den gode varmen i teltet og sovne. Mange har blitt skadd eller drept fordi de har sovnet fra kokeapparatet. Kokeapparatet kan slokne slik at teltet på kort tid fylles med farlig gass. 5. Når du halvvåken forsøker å tenne på apparatet igjen fordi teltet er blitt kaldt, eksploderer teltet. Kokeapparatet kan også velte slik at teltet eller noe brennbart antennes, det kan da bare være snakk om sekunder før teltet er overtent.
Kokeapparater
Det er raskere, enklere og mer rasjonelt å koke med kokeapparater framfor å koke mat over bål. Du slipper dessuten alt arbeidet med å sanke ved, noe som kan være mangelvare i populære turområder. For turbruk finnes apparater som bruker propangass, rødsprit, parafin og bensin.
Propan
Propangass er det enkleste og letteste å bruke. Det finnes både apparater som bruker engangsbokser, og større flasker som kan etterfylles. Propangassapparater har to ulemper: eksplosjonsfaren og lave temperaturer.
Les mer
Vær sikker på at du skrur igjen gassflasken etter bruk. Det er blitt altfor mange grusomme brannskader på grunn av slurvete eller ukyndig bruk. Ved lave temperaturer blir ikke trykket i gassflasken stort nok, og apparatet virker ikke. Kokeapparater som går på rødsprit er enkle i bruk og har liten vekt og volum. Ulempen er at de oser, slik at de ikke kan brukes til oppvarming av telt, og at rødspritforbruket er stort. På lengre turer eller når det skal kokes mye, er propan- eller parafinapparater å foretrekke. Til vanlig turbruk på opp til en ukes varighet er imidlertid rødspritapparatene eller stormkjøkkenet det mest populære alternativet.
Parafin
Når den blir brukt riktig er parafinprimusen en meget trivelig turkamerat. Primusen krever samvittighetsfull oppvarming av brenneren med rødsprit for å sette i gang prosessen hvor parafin forvandles til gass som kan brennes i brenneren. Dersom primusen ikke er tilstrekkelig varmet opp på forhånd, vil den sende opp en stor, gul og illeluktende flamme. Primusen må derfor alltid fyres opp ute i friluft. Er det litt trekk, bør den varmes opp to eller tre ganger på forhånd før den tennes.
Bensinprimuser
Såkalte multifuel-kokeapparater er blitt vanlig. Det er kokeapparater som kan bruke både bensin og parafin som brennstoff, samt noen andre typer. Vær oppmerksom på at du må skifte dyse i brenneren, avhengig av hvilken type brennstoff du bruker. Bensin har høyere varmeverdi enn parafin, men apparatene produserer gass og er meget brannfarlige, slik at de ikke er egnet til å varme opp telt med. Da er vel mye av vitsen borte?
Relatert innhold
Nettside hos kart.godtur.no
Nettside hos lovdata.no