Sentralt i emnet
- Historien på norsk sokkel
- Utvikling av felles HMS-kultur
- Gode resultater
Ulykkene som preget den første tida
I 1974 var det ni dødsfall på åtte ulykker på ulike installasjoner offshore. Installasjonene var dårlig sikret, og stillasarbeid ble utført uten faglig kompetanse. Det medførte at mange falt ned, enten på et lavere nivå eller i sjøen, og omkom. Det var også mange dødsfall i forbindelse med dykkerarbeid.
Den største ulykken på norsk sokkel var Alexander Kielland-havariet i 1980, der 123 oljearbeidere mistet livet. Alexander Kielland-plattformen var en flytende boligrigg som var koblet opp til en borerigg med en gangbro. De som jobbet på boreriggen, hadde overnatting og opphold på Alexander Kielland-riggen. Du kan lese mer om dette på sida "Alexander L. Kielland"-ulykken (ekofisk.industriminne.no).
Utredningen etter ulykken medførte nye krav til stabilitet i flytende installasjoner. Prinsippet om redundancy – overflødighet for utstyr og konstruksjon ble da innført på norsk sokkel.
Oversikt over dødsfall i norsk petroleumsvirksomhet fra 1967 til 2019
Periode | 1967–1979 | 1980–1989 | 1990–1999 | 2000–2009 | 2010–2019 | Samlet |
|---|---|---|---|---|---|---|
Konstruksjoner og maritime systemer | 6 | 134 | 0 | 1 | 1 | 142 |
Helikopter | 34 | 0 | 15 | 0 | 13* | 62 |
Fallulykker | 25 | 12 | 7 | 1 | 1 | 46 |
Dykking | 10 | 6 | 0 | 0 | 0 | 16 |
Løfting | 3 | 0 | 2 | 3 | 0 | 8 |
Arbeidsulykker på fartøyer | 1 | 1 | 3 | 3 | 0 | 8 |
Brann og eksplosjon | 5 | 1 | 0 | 0 | 0 | 6 |
Boreoperasjoner | 0 | 1 | 3 | 0 | 0 | 4 |
Forgiftninger | 3 | 1 | 0 | 0 | 0 | 4 |
Andre | 1 | 1 | 1 | 1 | 0 | 4 |
Samlet antall døde | 88 | 157 | 31 | 9 | 14 | 300 |
* Helikopterulykke ved Turøy: Alle 13 om bord omkom i ulykken.
Til ettertanke
Sammenlign periodene 1967–1989 og 2000–2019. Hva viser dette?
Hva tror du er årsaken til at antallet dødsulykker har utviklet seg slik?
Tiltakene som virket
Serviceselskapene, oljeselskapene, fagforbund og myndighetene tok tidlig fatt i problemstillingene knyttet til helse, miljø og sikkerhet. Dagens regelverk, HMS-fokus og sikkerhetskultur i norsk petroleumsvirksomhet er bygd opp i et tett samspill mellom disse. Dette samarbeidet, trepartssamarbeidet, er unikt i verdenssammenheng. Du kan lese mer om det på sida trepartssamarbeid (snl.no).
Statistikk viser at petroleumsnæringen har en svært positiv utvikling, og sammenlignet med andre yrkesgrupper, som for eksempel i helsesektoren, jordbruk og byggevirksomhet, oppnår petroleumsnæringen lave ulykkestall i forhold til gjennomførte arbeidstimer.
Internasjonalt er petroleumsnæringen anerkjent for en høy HMS-standard, og det er høy HMS-standard på norsk sokkel i dag. Både regelverk og personlige holdninger bidrar til det. Den fine utviklingen på norsk sokkel er synlig gjennom et godt system for verneombud og personlig ansvar for egen og andres sikkerhet på arbeidsplassen.
Vi vet at arbeidsplassen offshore er en av verdens sikreste. Vi ser også at dødsfall relatert til arbeidsulykker er betydelig høyere på land enn offshore.
Arbeidsrelaterte dødsfall i Norge i perioden 2003–2012
Sammenligningen av tallene er hentet fra Petroleumstilsynets og Arbeidstilsynets register:
Årstall | Samlet i Norge | Samlet i petroleumssektoren |
|---|---|---|
2003 | 50 | 0 |
2004 | 38 | 0 |
2005 | 48 | 1 |
2006 | 31 | 0 |
2007 | 37 | 1 |
2008 | 51 | 0 |
2009 | 42 | 1 |
2010 | 46 | 0 |
2011 | 53 (*) | 0 |
2012 | 36 | 0 |
Gjennomsnitt per år | 42,2 | 0,3 |
(*) 22. juli-hendelsen er ikke medregnet.
Kilder
Katastrofer og store ulykker i norsk petroleumsvirksomhet (2020, 17. september). I Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Katastrofer_og_store_ulykker_i_norsk_petroleumsvirksomhet
Statistisk sentralbyrå (u.å.). Arbeidsulykker. 10913: Arbeidsulykker med dødelig utfall, etter tilsynsmyndighet og næring (SN2007) 2000–2019. https://www.ssb.no/statbank/table/10913/