Matsvinn

Myndighetene definerer matsvinn som "det avfallet som kastes, men som på et tidspunkt kunne vært brukt som menneskeføde, til forskjell fra ikke-nyttbart matavfall som bein, skall, skrell, produksjonsrester og liknende som normalt ikke kan spises av mennesker" (Hanssen et al., 2013, s. 11).

I Norge kastes det flere tusen tonn mat årlig. Dette koster samfunnet og alle aktører dyrt i både penger og ressurser. Ved å utnytte råvarene optimalt kan flere aktører spare penger og oppnå en mer lønnsom drift.

Miljøet påvirkes også av matproduksjonen. Det trengs for eksempel 175 liter vann for å produsere én kopp kaffe og 15 000 liter vann for å produsere én kilo oksekjøtt. I tillegg kommer både forbruk av store mengder drivstoff og utslipp av klimagasser når varene skal transporteres til riktig forhandler. Det er ikke riktig at vi skal kaste mat som vi har brukt så mye ressurser på å produsere. Selv om det blir produsert biogass av matavfallet, får vi mye større miljøeffekt ved å produsere mindre mat.

Målet er å redusere svinnet i hele verdikjeden, fra produsent til forbruker.

I juni 2017 inngikk tolv norske bransjeorganisasjoner en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. 103 bedrifter fra matindustrien, dagligvarehandelen og serveringsbransjen samt fem statlige departementer signerte avtalen. Målet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3.

Partene skal kartlegge og rapportere om matsvinnet, de skal treffe tiltak for å redusere svinnet i egen bedrift, og de skal samarbeide med andre bedrifter på tvers av verdikjeder.

Ifølge avtalen skal bedriftene også legge til rette for og bidra til at forbrukerne kaster mindre mat.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Bertil Ericson

Bransjeavtalen har ført til flere tiltak

• Dagligvarehandelen har iverksatt tiltak som å senke prisen på varer som snart går ut på dato, og å lage nye og bedre emballasjeløsninger.
• Det er gjort endringer i holdbarhetsmerkingen på matvarer, slik at flere matvarer nå blir merket med "best før" i stedet for "siste forbruksdag". I tillegg har mange matvarer merket med "best før" fått et tillegg på holdbarhetsmerket som sier "men ofte god etter".
• Det er laget apper som informerer om mat som gis bort eller selges billig på grunn av dato.
• Det er gjennomført kampanjer mot matsvinn som retter seg mot forbrukerne.

• Det er også bestemt at mat som leveres til veldedige formål, skal være fritatt for moms. Matbransjen oppfordres på denne måten til å gi bort mat til veldedige formål for å redusere matsvinnet. Mat som er gått ut på dato eller har skadd emballasje, er gode eksempler på mat som kan leveres momsfritt. Hvis butikker gir bort mat, må de betale en uttaksmoms, og dette gjør at flere butikker i stedet kaster maten.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Niels Christian Vilmann

Matvett er et selskap som ble startet av ulike næringslivsorganisasjoner med mål om å samarbeide for å redusere matsvinnet i Norge. Matvett bistår også alle aktørene i bransjen i arbeidet med å få ned matsvinnet. I tillegg ønsker de å spre mer kunnskap om matsvinn blant forbrukerne.

Det er NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening, Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke som sammen eier selskapet Matvett.

På hjemmesiden deres finner du masse nyttig informasjon om matsvinn, tips til hvordan du kan kaste mindre mat, måltidsplanleggere og til og med et eget "bruk-opp-leksikon".

Matsentralen er det norske navnet på den internasjonale ideelle organisasjonen Food Bank. Matsentralen samler inn overskuddsmat fra matbransjen for å gi den videre til mennesker i en vanskelig situasjon. På denne måten flytter organisasjonen mat fra der det er for mye, til dit det er for lite.

Hanssen, O. J., Skogesal, O., Møller, H., Vinju, E. & Syversen, F. (2013). Kunnskap om matsvinn fra norske husholdninger. Rapport til Miljødirektoratet. Østfoldforskning. https://www.matvett.no/uploads/documents/Kunnskap-om-matsvinn-Miljodirektoratets-rapport.pdf