En situasjon med akutt risiko for helse, liv, eiendom eller miljø kaller vi en nødssituasjon. I en slik situasjon er det viktig at vi varsler nødetatene – brannvesenet, helsevesenet og politiet. Disse har utstyr, spisskompetanse og erfaring som gjør dem i stand til å håndtere nødssituasjoner på en best mulig måte.
Tenk over
Hvordan varsler vi nødetatene?
Hva gjør vi fram til nødetatene ankommer stedet?
Hva er vår rolle etter at nødetatene har ankommet?
Sikring og varsling
Når en nødssituasjon oppstår, må skadestedet sikres og nødetatene varsles. Hva som skal gjøres først og sist, avhenger av situasjonen. Drøft situasjonene nedenfor i klassen.
Hva gjør du i de ulike situasjonene?
Situasjon 1
Du jobber på et hotell ved sjøen og oppdager en person som kaver ute i vannet. Det ser ut som personen er i ferd med å drukne.
Situasjon 2
Du jobber som turleder på en fjelltur. En av gjestene snubler og faller ned på en fjellhylle. Det er dårlig mobildekning i området.
Situasjon 3
Du jobber som guide på en turbuss. Det er glatt, og bussen krasjer i fjellveggen i en sving med dårlig sikt. Du er litt forslått, men ellers uskadd. Situasjonen for passasjerene er uoversiktlig.
Om det ikke går utover sikkerheten, bør vi varsle først. Ved å varsle kommer vi i kontakt med nødetatene, som vil veilede oss gjennom hele prosessen fram til de er på plass på stedet.
Er det andre til stede, kan du få dem til å hjelpe deg. Gi klare beskjeder, så det blir tydelig hvem som gjør hva.
Les om sikring og varsling
Du må alltid tenke på din egen sikkerhet og helse. Om du ikke tar vare på deg selv, kan du heller ikke hjelpe andre, så husk at sikkerheten alltid kommer først.
I nødssituasjoner kan det fort oppstå panikk, og en av dine oppgaver som servicemedarbeider er å bidra til å skape ro. Jo tryggere du er på oppgavene dine, jo enklere er det å beholde roen. Det er derfor viktig med beredskapsøvelser. Hvis du klarer å være rolig og innta en lederrolle, bidrar du også til at andre kan klare å hjelpe til.
Les om beredskapsplaner
Ulike nødssituasjoner
Det er mange ulike nødssituasjoner som kan oppstå, og hvordan vi bør opptre, kan variere fra situasjon til situasjon. Noen av situasjonene vi omtaler her, er kanskje mindre aktuelle for akkurat din arbeidsplass, men det er likevel bra å ha litt kunnskap om dem.
Jobber du i en butikk, kan du for eksempel oppleve at en kunde blir akutt syk, at en kunde er truende, eller at butikken må evakueres på grunn av brann eller en bombetrussel.
I reiselivet kan vi oppleve de samme situasjonene som i eksemplene fra butikken. I tillegg kan vi ha nødssituasjoner som bussulykker, fallulykker og personer som kommer bort fra reisefølget sitt.
PLIVO (pågående livstruende vold)
Noe av det mest dramatiske vi kan komme borti, er såkalte PLIVO-situasjoner. Det er situasjoner hvor én eller flere gjerningsmenn utøver livstruende vold med våpen eller farlige gjenstander mot uskyldige personer.
I PLIVO-situasjoner er egen sikkerhet ekstremt viktig. Vi må sørge for å komme oss i sikkerhet og varsle politiet.
Naturkatastrofer
Flom, jordras, jordskjelv og tsunamier er eksempler på naturkatastrofer. I tillegg kan uvær føre til farlige situasjoner for naturbasert reiseliv.
For å redusere sannsynligheten for å havne i en nødssituasjon må vi følge med på værmeldingen og på faren for jordras, snøskred m.m.
Vi må også ha med nødvendig sikrings- og varslingsutstyr i tilfelle en katastrofe inntreffer.
Brann
Det kan oppstå brann på blant annet kjøpesentre, hoteller, diskoteker og restauranter. Ved en brann må vi varsle, evakuere og eventuelt prøve å slukke. Hvilke rekkefølge vi skal gjøre det i, vil blant annet avhenge av hvor stor brannen er.
I ressursene nedenfor kan du lese mer om hva du bør gjøre om det begynner å brenne, og hvilke slokkemidler som er egnet til hvilke type branner.
Ressurser om brann på NDLA
Ulykker
I reiselivet kan vi blant annet oppleve trafikkulykker, flyulykker, båthavari og drukning. Vi kan også oppleve at kunder eller gjester får akutt sykdom.
Ved en ulykke er det viktig å sikre ulykkesstedet, varsle nødetatene og utføre førstehjelp. Les om dette i førstehjelpsressursene nedenfor.
Førstehjelpressurser på NDLA
Savnede personer og leteaksjoner
Om personer kommer bort, kan det føre til en nødssituasjon, for eksempel hvis en person blir borte fra reisefølget sitt på en guidet tur i krevende terreng eller i dårlig vær. I slike situasjoner kan det være aktuelt å sette i gang en leteaksjon.
Det kan også være kritisk om et lite barn forsvinner på et kjøpesenter.
I situasjoner hvor noen kommer bort, må vi ha rutiner for hva vi skal gjøre, og for når vi bør ringe politiet.
Dødsfall
Dessverre kan vi komme til å oppleve dødsfall på jobb. Det kan være dødsfall som følge av ulykke, sykdom, drap eller selvdrap. I artikkelen nedenfor kan du lese om hvorfor det er viktig med rutiner ved dødsfall, og hva slags rutiner vi bør ha.
Les om rutiner ved dødsfall
Evakuering
Ved en evakuering vil servicemedarbeidere ha en viktig jobb med å bistå kunder og gjester.
I tilfelle en evakuering skulle bli nødvendig, må du ha
- kjennskap til alarminstrukser og instrukser for nødssituasjoner
- kjennskap til nødutgangene og hvilke begrensninger som gjelder for bruk av heiser
kunnskap om metoder for å evakuere funksjonshemmede og personer som trenger særskilt bistand
ferdighet i å bruke passasjerlister, om det er relevant
ferdighet i å passe på at passasjerene har egnede klær på seg, når det er relevant
Bearbeiding av opplevelser – personalomsorg
Nødssituasjoner kan oppleves som dramatiske, og noen ganger er de traumatiserende. Enkelte kan få en posttraumatisk stressreaksjon (PTSD). En slik reaksjon kommer som oftest cirka en måned etter hendelsen. PTSD påvirker både livskvalitet og arbeidskapasitet.
Tiltak
Det er viktig å sette inn målrettede tiltak etter traumatiserende hendelser. I nødssituasjoner kan det være mange berørte, både de som er direkte rammet, overlevende, pårørende, etterlatte og innsatspersonell.
I en tidlig fase er det viktigst å dekke personlige behov, som behandling av skader og behovet for mat, klær og søvn. I tillegg er det viktig å bearbeide hendelsen, og til det formålet er det vanlig å gjennomføre både defusing og debrifing.
En defusing er en uformell samling med alle involverte som bør gjennomføres rett etter hendelsen. På en slik samling kan man få luftet følelser og opplevelser man sitter igjen med.
En debrifing er en mer formell gjennomgang av hva som skjedde, men også her bør det være rom for at de involverte kan få snakke om hvordan de opplevde hendelsen, og hva de følte. Debrifingen kan gjerne finne sted dagen etter hendelsen.
Defusing og debrifing er tiltak for å få bearbeidet hendelsen ved å snakke gjennom det som har skjedd. Vi har hatt en vellykket bearbeiding av hendelsen om vi klarer å snakke om den, se bilder og video av den, høre om den eller bli påminnet om den uten at vi opplever stress eller ubehag.
I tiden etter en traumatisk hendelse bør vi være ekstra støttende ovenfor berørte kollegaer, og hjelpe dem til å komme tilbake til de daglige rutinene.
Ved mistanke om PTSD er det viktig å oppsøke profesjonell hjelp.
Relatert innhold