Akutte sykdommer

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: NTB

Ring 113 uten å nøle når noen i nærheten av deg opplever ett eller flere av disse symptomene:

• sterke smerter eller ubehag i brystet i mer enn 5 minutter
• plutselig uvelhet, kvalme
• plutselig kraftløshet eller slapphet
• plutselig tung pust

Førstehjelp ved akutt hjertesykdom

• Ta det alltid alvorlig.
• Ring 113.
• Sørg for frie luftveier.
• La pasienten sitte eller ligge.
• Er pasienten bevisstløs, legg han/henne i sideleie.
• Ved åndedrettsstans, iverksett HLR.

Diabetes kalles ofte for sukkersyke, og er en sykdom der bukspyttkjertelen ikke lenger produserer det livsviktige hormonet insulin. Derfor er det mange diabetikere som tilfører kroppen insulin med sprøyter eller penner.

Insulinsjokk (føling)

Insulinsjokk eller føling kan oppstå hvis en diabetiker har fått en for stor dose insulin og blodsukkeret er for lavt. Vanlige symptomer er uro og slapphetsfølelse. I tillegg kan pasienten bli irritabel, svette og få krampeanfall. Misforståelser oppstår innimellom ved at en som ser en person med føling, tror at vedkommende er påvirket av alkohol. Til våkne pasienter er førstehjelp å gi noe søtt å spise eller drikke. Dersom anfallet blir kraftig, kan det medføre bevisstløshet.

• Ring 113.
• Legg personen i sideleie.
• Overvåk pasienten.

Sukkerslag

Sukkerslag oppstår når blodsukkernivået er altfor høyt som følge av for lite insulin i forhold til hva man har drukket eller spist, eller for mye alkohol. Et symptom på sukkerslag er at det lukter aceton (neglelakkfjerner) av ånden til pasienten. Sukkerslag kan føre til at pasienten mister bevisstheten.

• Ring 113.
• Legg personen i sideleie.
• Overvåk pasienten.

Noen diabetikere bærer smykker eller armbånd som viser at de er diabetikere. Det kan være smykker som vist på siden her, eller SOS-kapsler. Nå er det også en del som har en app på smarttelefonen sin som på hvile-modus-siden viser at eieren av telefonen har diabetes, og info om hva man skal gjøre. Noen eldre kan ha et anheng med bilde av en gammeldags skålvekt, og enkelte har et lite «id-kort», på størrelse med et kredittkort, med info om at de er diabetikere. Det er vanlig at kortene ligger i lommeboka eller i en kortholder.

Epileptiske anfall er et tegn på ekstreme elektriske utladninger i skadde hjerneceller. Skaden kan være medfødt, eller man kan ha pådratt seg den senere. Anfall kan ofte framprovoseres av stress, overanstrengelser, alkohol eller at personen ikke har tatt medisinen sin.

De vanligste symptomene på anfall er rytmiske krampetrekninger, stivhet i kroppen og sterke rykninger i armer og ben. De kan også medføre bevisstløshet, fråde rundt munnen og kortvarig pustestans som kan gi ansiktet en midlertidig blåfarge. Ved mildere former for anfall kan pasienten være ved bevissthet, men ha symptomer som forvirring, sanseforstyrrelser, blekhet, rødme, svette, hjertebank, brekninger, spyttflod eller et ubehag i magen som stiger opp mot hodet. Pasienten kan være forvirret etter hendelsen og ofte svært sliten.

Lenke:

Norsk epilepsiforbund

Førstehjelp ved krampeanfall:

1. Vær rolig. De fleste anfall går over av seg selv i løpet av 2–5 minutter.
2. Du får ikke stoppet anfallet, men du kan sørge for at personen ikke skader seg.
3. Stikk IKKE noe mellom tennene – det kan gi tannskader. Gi heller ikke drikke.
4. Forsøk ikke å stanse krampene eller «gjenopplive» vedkommende. Når krampene har gitt seg, er det viktig å sørge for frie luftveier.
5. Legehjelp eller sykehusinnleggelse er nødvendig hvis vedkommende har skadet seg eller anfallet er langvarig (+ 5 min.), eller dersom det kommer flere anfall i en serie uten oppvåkning mellom. Er du usikker, ring 113.