Hopp til innhold

Rips

Rips er opprinnelig et viltvoksende bær, men det er de dyrkede ripsene vi i dag kjenner best. Som hagebær er rips et av de mest hardføre vi har.
Modne rips. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Rips finnes som røde, gule og hvite bær, men det er de røde og hvite som er mest vanlige hos oss. Den røde ripsen har en noe friskere og syrligere smak enn den hvite.

Sylting av rips har vært kjent fra 1600-tallet, og på 1700-tallet var buskene svært utbredt i landet vårt. I norske hager finnes det svært mange ripsbusker, men det er liten kommersiell produksjon. Rips inneholder stoffet pektin, som gjør at den egner seg til gelé og sylting.

Ripsgele. Foto.

Bruksområde

Rips kan spises naturell til dessert med sukker og vaniljesaus, til is eller med melk. Rips kan også brukes til syltetøy, saft og gelé enten alene eller sammen med andre bær. Rips er godt i pai sammen med andre bær. Rips brukes også som pynt på kaker eller kakefyll. Rips kan fryses.

Kvalitetskrav

Rips skal være velutviklede, velfargede, tørre og reine. De skal henge på stilken og skal ikke ha trykkskader eller flekker.

Næringsinnhold

Rips inneholder en god del C-vitaminer og mineraler.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Norsk sesong:

Juli-august

Med andre ord:

Latin: Ribes (rubrum)
Engelsk: Red Currant
Tysk: Rote Johannisbeere
Fransk: Groseille

Lagring:

0–1 °C. Rips har bedre holdbarhet enn de fleste andre bærsorter. For å unngå at de blir bløte, bør rips lagres tørt og så nær 0 grader som mulig.



CC BY-SARettighetshaver: Opplysningskontoret for frukt og grønt
Sist faglig oppdatert 25.03.2020