Rødkål
Rødkål er i slekt med andre kåltyper som savoikål, rosenkål, blomkål og brokkoli, og dessuten med sennep og karse. Som de fleste kålsorter er rødkål en stor knopp som består av tettpakkede blad.
Rødkål tåler det harde klimaet i Norge og egner seg derfor godt til både dyrking og langtidslagring. Rødkål har stort sett de samme egenskapene som hodekål; det er fargen som skiller dem. Blada er rødlilla, og bladnervene og stilken er hvite. Fargen kommer fra et stoff som heter antocyanin. Dette stoffet finnes også i andre kålarter, men i mindre grad. Smaken er karakteristisk og mild.
Bruksområde
Rødkål brukes på samme måte som hodekål: rå og finskåret i alle typer salat, til supper og som tilbehør til middagsretter. Den kan kokes, smørdampes, stekes, syltes, wokkes, fylles og brukes til stuing. Rødkål er dekorativ og setter fin farge i råkostsalat. Rødkål egner seg godt til å lage surkål av, gjerne sammen med epler.
Kvalitetskrav
Rødkål skal ha tett knyttede, tunge hoder med glatte ytterblad. Kålhodet skal være helt og friskt, uten sår og revner. Blada skal være flekkfrie og ha en frisk farge, og stokken skal være avskåret tett under bladfestet. Kålen skal være fri for jord og insekter.
Næringsinnhold
Rødkål er kalorifattig og inneholder en del A- og C-vitaminer i tillegg til fiber.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
august–februar
Med andre ord:
latin: Brassica oleracea var. capitata
engelsk: red cabbage
tysk: Rotkohl
fransk: chou rouge
Lagring:
0–2 °C. Rødkål har svært god holdbarhet og tåler langtidslagring under optimale lagringsforhold.