Stikkelsbær
I Norden begynte man å dyrke stikkelsbær fra 1600-tallet. Stikkelsbær kan variere noe i utseende. Fasongen kan være rund, men også noe avlang. Skallet varierer fra nesten glatt til hårete.
Stikkelsbær finnes både som grønne, gule, røde og purpurfargede, og smaken er søt og litt syrlig. Bær som skal brukes til syltetøy og gelé, bør være høstet umodne, mens bær som skal brukes til dessert eller fryses, bør være mer modne. Stikkelsbær finnes i mange villahager, men det er liten kommersiell produksjon i Norge.
Bruksområde
Stikkelsbær spises naturell. De er velegnet til å lage gelé og saft av, og til sylting. De kan også brukes i paier og kaker og er deilige som garnityr til kjøtt- og fiskeretter. Stikkelsbær kan fryses.
Kvalitetskrav
Stikkelsbær skal være velutviklede og jevne i størrelsen. De skal være hele, uten sprekker, trykkskader, bløte flekker eller andre skader.
Næringsinnhold
Stikkelsbær inneholder A- og C-vitaminer.
Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.
Huskelappen
Norsk sesong:
Juli-august
Med andre ord:
Latin: Ribes uva-crispa
Engelsk: Gooseberry
Tysk: Stachelbeere
Fransk: Groseilles à maquereau
Lagring:
0–1 °C. Stikkelsbær bør lagres tørt og så nær 0 °C som mulig. Holdbarheten er forholdsvis god.