Hopp til innhold

Rognebær

Rogna (kalles også raun på norsk) er et løvtre som hører til asalslekta innenfor rosefamilien. Navnet kommer fra norrønt «reynir», som har sammenheng med fargen rød. Det vokser rogn over hele Europa, bortsett fra i middelhavslandene og i Alpene. I tillegg vokser rogna i det vestlige Sibir, i tempererte deler av Asia og i det nordlige Nord- Amerika. Treet er utbredt over hele Norge.
Rognebær. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Rogna er lyskrevende, tåler mye vind og kan bli opptil hundre år gammel. Treet kan bli opptil ti meter høyt, og langs kysten kan man finne det i buskform. Rogna er kommuneblomsten til Skaun kommune i Sør-Trøndelag.

Sesong:

Rogna har tallrike hvite blomster om sommeren, som blir til røde bær mot høsten. Skallet er mykt og tynt, og bæra er sure. Treet mister løvet om høsten, og det spretter igjen mot våren og sommeren.

Anvendelse:

Rogn blir brukt i treforedlingsindustrien og som fyringsved. Treet blir også brukt som skaft til ulike typer verktøy fordi det er så hardt. Barken kan brukes til garving.

Rognebæra brukes i for eksempel rognebærgelé (passer godt til blant annet viltstek o.l.), til vinlaging og smaksetting av sprit. Rognebæra inngår som en viktig ingrediens i Gammel Dansk. Høsting av rognebær til vinlegging skjer gjerne seinhøstes fordi kuldepåvirkningen demper de bitreste smakene i bæra.

I tidligere tider ble bæra brukt som urindrivende middel, mot nyrestein og skjørbuk.

Rogn opptrer i mange folkesagn, og i norrøn tid var treet forbeholdt guden Tor. Det var mye overtro knyttet til den, og den skulle ha magiske egenskaper.

Se matvaretabellenfor nærmere opplysninger om næringsinnhold.

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.
Sist faglig oppdatert 04.07.2017