Hopp til innhold

Reker

Reker finnes både i fjordene, på bankene og i nordområdene. Den røde dypvannsreka er den vanligste. Den livnærer seg av mindre krepsdyr og mark.

Dypvannsreka liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy.

Kokte, ferske reker. Foto.

Reka begynner sitt liv som hann, og når den er to–fire år, skifter den kjønn til hunn. Den parer seg om høsten, og hunnreka bærer rogna under bakkroppen gjennom vinteren. På våren oppsøker rekene grunnere vann der larvene klekkes. Man regner med at en reke kan bli seks år gammel.

Fangst og fangstredskaper

Reketråling foregår i Skagerrak, langs kysten og i fjordene med mindre fartøy, mens fisket i Barentshavet og ved Svalbard og Grønland mest drives av store trålere. Rekene bearbeides i forskjellig grad og leveres både fersk og frossen til landindustrien og til direkte eksport. I Skagerrak og til dels i Nordsjøen blir det trålet etter reker med mindre reketrålere.

Man frykter overfangst av reker, og det innføres strengere regulering av rekefisket.

Bruk

Rekesmørbrød med sitron og majones. Foto.

Reker selges kokt med skall (ferske eller frosne), pillet frosne, lettkonservert i lake eller marinert. Reker brukes eller i ulike kalde og varme retter. Vær forsiktig med å varme opp kokte reker – det må i tilfelle skje raskt.

Næringsinnhold

Reker er en god kilde til vitamin B12 og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminene A, E og D. Reker inneholder svært lite fett.

Se Matvaretabellen fra Mattilsynet for nærmere opplysninger om næringsinnholdet.

Huskelappen

Sesong:

hele året

Utbredelse:

i hele det nordlige Atlanterhavet

Størrelse:

10–12 cm

Med andre ord:

latin: Pandalus borealis

engelsk: deepwater prawn

fransk: crevette nordique

tysk: Tiefseegarnele

CC BY-SASkrevet av Trine Merethe Paulsen. Rettighetshaver: Norges sjømatråd
Sist faglig oppdatert 31.03.2020