Sau

Tamsauen hører til blant de eldste husdyra, og ble temt før det egentlige jordbruket kom i stand. De eldste funna er fra Nord-Iran ved Det kaspiske hav og blir datert til ca. 6000 år f.Kr. Det eldste funnet i Norge er fra Ruskeneset ved Bergen, tidfesta til 1500–1400 f.Kr.

De vanligste sauerasene her i landet er spælsau, hvitsau, dalasau og norsk pelssau. I Norge har det blitt mer vanlig å ha villsau i fjellet i nærheten av der man bor. Villsauen klarer seg godt i naturen, og krever ikke stell. De andre tamsauene er derimot tidkrevende for bøndene. De er på fjellet i sommerhalvåret, og det er vanlig å sanke inn sauene i september før viltjakta starter.

Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Kroppen er normalt ca. 120–180 cm lang inkludert hodet. Vekta varierer fra 20–200 kg, selv om produksjonsdyr gjerne veier omkring 35–90 kg. Hunnen går drektig i 146–148 dager, og lamma blir født i mars–april rundt påsketider.

Det er vanligvis lammet vi bruker til mat her i Norge. En fullvoksen sau har en betydelig sterkere smak, og kjøttet har mistet litt av sin mørhet. Voksne sauer blir brukt som avlsdyr og til å forsyne oss med ull.

Lammet har en sterk særegen smak og lukt, og er ettertrakta kjøtt i Norge. Om høsten er det tradisjon å tilberede ferskt lammekjøtt som «får-i-kål» og lammefrikassé. Lammekjøtt blir også brukt som lårsteik, bresert steik og skank, sennepsglasert lammesadel (også brukt naturell), til salting, og tørka til pinnekjøtt og fenalår. Dette er knyttet opp mot julehøytida. Lammerull er nydelig som pålegg.

Lam og sau er fettholdige dyr, og størstedelen av fettet kommer av metta fettsyrer. Det kan være lurt å skjære bort en del av fettet, da det metta fettet ikke er ønskelig ernæringsmessig. Dyret er en god proteinkilde, og inneholder litt B-vitamin, i tillegg til kalium, fosfor og natrium.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.