Storfe

Storfe er en fellesbetegnelse for ku, okse og kalv. Storfe er store pattedyr som er drøvtyggere. Vi regner vanligvis kalv som storfe yngre enn seks måneder. Ei kvige er et hunndyr mellom kalvestadiet og i tida fram til hun kalver. Hannen kaller vi okse, og han er betydelig større enn kviga. Han kalles også tyr, kvegokse og stut. De tilhører drøvtyggergruppa, og kan derfor spise trevlerik mat som ikke er spiselig for mennesker, i hovedsak gras og kløver.

Storfe er klauvdyr, og har fire mager. Kroppen er dekket av et kort hårlag, som i temperert klima vil vokse seg tettere og lengre om vinteren. Fargen kan variere fra sort til hvit, via nyanser i rødt og brunt. Kveg kan nå en alder på mer enn 20 år, men driftsdyr blir sjelden så gamle.

Habitatet er variert, men består som regel av utmark med ulike grastyper. Det opprinnelige habitatet til urokser har vært åpen skogmark og grassletter.

Anvendelse

Storfe produserer melk, kjøtt og skinn. Kua gir oss melk, fløte, ost, og andre meieriprodukter basert på melk. Av kalv og okse bruker vi de fleste delene på slaktet. Det vanligste er høyrygg til suppe, indrefilet til biff, ytrefilet, entrecotestek, roastbiff, oksestek, forskjellige gryter, pølseproduksjon, kjøttdeig osv.

Næringsinnhold

Storfekjøtt er en god kilde til proteiner, kalium og jern. Noen av delene på slaktet vil kunne inneholde betydelige deler av mettet fett. Det er også en god kilde til A- og B-vitaminer.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Anette Eikild Larsen.

Sist faglig oppdatert 05.03.2017