Rype

I Norge finnes det to rypearter, lirype og fjellrype, og det drives jakt på begge. Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for Polarsirkelen eller i fjellet over skoggrensa. Om vinteren får rypene som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskapelige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot. Rypene er hovedsakelig vegetarer, men unge fugler spiser også insekter. Rypa har to drakter: Sommerdrakten som er brun, og vinterdrakten som er hvit.

Størrelsen på rypene er 38–41 cm, og de veier mellom 450 og 700 gram. Vi kan se dem i fjellet der de oftest flyr i flokk.

Føden til voksne fugler er kvister, knopper, blad, frø, bær og insekter. Hekkingen skjer mellom mai og juni i reir på bakken, og gir 9–14 egg som ruges i 21–24 dager. Ungene er flygeferdige etter to uker. Rypa er ikke særlig flink til å fly, og er derfor et lett offer for rovdyr og mennesker på jakt.

Det er som oftest rypebryst som blir benyttet i matlagingen, for det er mest kjøttfullt. Rosastekt rypebryst er en delikatesse med nydelige sauser som f.eks. fløte og sky. Rypa kan brukes som forrett og hovedrett. Rypa kan vi bresere, ovnssteke, sprøsteke, ha i gryter og lage viltpaté av. Det passer veldig godt med stekte eller stuede kantareller til.

Ryper er en god kilde til flerumettede fettsyrer, vitamin A, folat, protein, kalium, fosfor og natrium.

Se matvaretabellen for nærmere opplysninger om næringsinnhold.